Søndag i Bra

0 kommentarer
 
 

Det er en merkelig følelse å ta et annet vesens liv. Når du står der over blodet og det drypper enda mer rødt på den hvite planken som leder veien ned i bøtten.

Venstre hånd holder hardt fast i føttene på kyllingen som fortsatt spreller febrilsk og i høyre hånd holder du et avkappet hode som pulserer og ser på deg med et blikk som kun et avkappet kyllinghode kan ha. Det er en søndag i november, det er sen formiddag og 20 studenter står i kø for å drepe kyllinger.

Et par ganger i året får studentene en invitasjon til å delta i slakteprosessen av ulike dyr hos en økologisk gård knapt to kilometer utenfor byen. Denne ganger var det kylling på programmet. Interessen er nok høyere her enn hvilket som helst annet sted, likevel sitter det langt inne for mange å delta. Vi møtes på sykkel utenfor togstasjonen 08.30 denne solfylte søndag morgen. Stemningen er god. Noen har vært med før, for andre er det første gang. Noen er vant med slakting av dyr gjennom hele oppveksten, noen har aldri sett et dyr bli drept.

Vi sykler de få kilometerne til gården og blir ønsket velkommen av Nino, som sammen med kona driver den økologiske gården. Hester, kalkuner, sauer, esler, perlehøns, griser, kaniner, okser og ender. Alle lever bekymringsløse liv hvor de spankulerer rundt på de store åpne områdene de har til disposisjon. Kyllingene vet ikke hva de har i vente.

Nino er en bestemt men smilende bonde. Og du merker at dette er en helt vanlig del av hans liv. For noen av oss er det annerledes.

– Hvem vil være førstemann ut?
Tyler fra Philadelphia rekker hånden litt usikkert i været. Jeg?

kylling, slakting

Foto: Yoni Nimrod

Prosessen går noenlunde slik; Når det er din tur går du inn i det inngjerdede området kyllingene har til disposisjon. Et område hvor hver kylling har minst fem kvadratmeter hver, hvis de noen gang bestemte seg for å ikke løpe i flokk. De har også et verpehus i midten av området hvor de nå er samlet. Nino spør hvilken kylling du vil ha, og du peker litt usikkert på den du tror er best. Det å fange kyllingen er den vanskeligste delen, så Nino med sin karakteristiske «bøyde bein og store armer-teknikk» fanger din kylling, og deretter gir den til deg.

Du griper kyllingen i beina, og bærer den opp-ned til slakteområdet. Det består av en stor trakt med en bøtte under. Kyllingen puttes med hodet først i trakten og kroppen blir igjen på toppen. Du tar tak i halsen på kyllingen, som nå kanskje skjønner hva som skal skje. Øynene er i hvert fall vidåpne. Du tar kniven, og gjør som du blir instruert. Kutt forsiktig men bestemt langs halsen på kyllingen, vri halsen etter du har kuttet slik at blodet renner ut. Og HOLD fast.

Ordtaket løpe rundt som en hodeløs kylling gir plutselig mer mening.

Det tar ca. ett minutt før spasmene gir seg. Et minutt hvor din eneste oppgave er å holde kyllingen du akkurat har drept i ro med et fast grep, fortsatt med hodet ned i trakten, blodet drypper og kyllingen spreller. Ok sier Nino, neste person ut. Og neste person står en meter bak deg med sin kylling opp/ned, som akkurat har sett sin kyllingkompis miste livet. Livets slutt på samlebånd.

Nå skal kyllingen flås. Du bærer dyret til en store kjele kokende vann, holder hele kroppen under i 20 sekunder, bærer den videre til bordet, og starter å rive ut fjærene. Stemningen er bedre her, hvor vi står ti personer rundt bordet og plukker fjær ut fra dyr vi nettopp har drept. Vi snakker om hvordan vi skal tilberede kyllingen.

Magesekken tas ut gjennom et lite kutt i halsen, deretter går hånden inn i bakenden på kyllingen, som fortsatt er kroppstemperert. Tarmene går i søppelen. Hjertet og leveren spares på. Magesekken skylles og spares. Og selvfølgelig kyllingen.

Vi betaler 7 euro per kilo for en kylling som har levd det beste livet en kylling kan ha. Vi putter de rensede kyllingene i våre ryggsekker og sykler tilbake til Bra. Og vi er enige om at det alt i alt er en fin erfaring. Vi vet at vi kommer til å tilberede våre dyr med den største respekt for råvaren. Og vi er også enige om at alle som spiser kjøtt burde være med på en tilsvarende opplevelse av og til. Det gir deg en dypere forståelse for den respekten og kunnskapen vi BURDE ha, både for bonden, dyret og deg selv.

Les mer om landbruk og matsikkerhet i Europa.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *