Søke jobb i utlandet

0 kommentarer
 
 

Om bare et par, små måneder er jeg ferdig med bacheloren min i journalistikk her i London, og snart står jeg på trappene til verden og jobblivet.

Da jeg flyttet hit i 2012 gjorde jeg et poeng ut av å ikke tenke på hva jeg skulle gjøre da jeg ble ferdig med graden min. Jeg vil tippe at de fleste av mine norske medstudenter har planer om å dra hjem å jobbe etter endte studier her, og jeg klandrer dem ikke.

Inntektsnivået er betydelig bedre i Norge, og mange vil leve nærmere familie og venner. Skulle en også tenke på å studere mer er det så klart gratis i hjemlandet, versus skyhøye skolepriser her. Med den lave kronekursen som toppen av isberget er det kanskje lite som frister med å fortsette livet sitt her.

Allikevel – det er positive sider ved å bli værende, også. Lover! For en som studerer journalistikk, og jeg vil tro dette gjelder for de fleste kreative fag, er det så ufattelig mange flere muligheter i en storby som London. Ja, det er kanskje flere folk som konkurrerer om jobbene, men heldigvis ser jobbmarkedet ut til å ha stadig flere nye stillinger. London er proppet full med kulturer og nasjonaliteter, og det å ha et annet språk i tillegg til engelsk på CV-en er absolutt sett på som et pluss.

Skulle det vise seg å ikke gå så lett som du hadde planlagt, kan du i det minste prøve det ut ett år. Det er min plan – om jeg ikke har kommet i gang med karrieren her innen ett år er det ingen skam å snu.

En må heller ikke begynne å tilbakebetale studielånet før etter et år, og det gir deg nok slingringsmonn til å gi det et forsøk. En annen faktor er om du drar hjem etter endte utenlandsstudier, vil du da komme tilbake om et par år? Statistikk viser at få av oss gjør det. En får jobb, snart familie, og før du vet det er du rimelig ”stuck”. (Nå er jo min egen familie en smuler redd for at jeg vil bli ”stuck” her i England, men mitt motargument er at det kun er to timer med ”billigfly” hit).

En ting England er flinke på er såkalte ”graduate schemes”. De er spesielt designet for nyutdannede studenter, og er gode på å forberede deg på arbeidslivet i den valgte bedriften. Vanligvis varer de opp til ett år, er betalt (men ikke regn med å bli rik med én gang) og er du en passende kandidat blir du som regel tilbudt jobb etterpå. På den annen side; finner du ut at det ikke er noe for deg, har du i det minste prøvd det i et år.

Det er også svært vanlig med internships her, og heldigvis ser det ut til at flere og flere betaler en grei lønn. Noen betaler dessverre bare reiseutgifter, så vær nøye med å velge noe du vet du kan bruke i CV-en eller hvor det er muligheter for en jobb i etterkant. Et annet alternativ er work placements hvor du jobber et sted en kortere periode, og det kan lett samkjøres med studier.

Det å søke på jobb i England er en litt annen prosess enn i Norge. For eksempel er det litt andre ”regler” med tanke på CV.  Å ha med bilde på søknaden blir sett på som negativt og uproft, og en lærer jeg har som tidligere har jobbet i The Telegraph, fortalte nylig at hun kastet alle søknader med bilde. En annen ting er lengden på CV-en. Anbefalt lengde er ikke mer enn én side, og i gjennomsnitt bruker arbeidsgiveren ikke mer enn 30 sekunder på å gå gjennom den. Min CV på to fulle sider måtte omskrives ganske kraftig. Med det sagt; aktiviteter utenom skolen er viktig å få med, selv om du har liten plass. Dropp heller å skrive for mye om norsk skolegang (med mindre det er veldig relevant). Cover letter (eller motivasjonsbrev) er også svært utbredt her, og noen arbeidsgivere går så langt som å gi deg et par oppgaver som du skal løse i søknaden din. Det er her du ordentlig kan skille deg ut, og det er desto viktigere å vise interesse i bedriften og forklare hva som gjør deg riktig for jobben.

Av andre ting er det viktig å sjekke at du har alt av skatter under kontroll. Noen ganger må du betale skatt til både England og Norge (men du får refundert den engelske skatten) inntil du har jobbet i utlandet lenge nok. Du må også relativt raskt skaffe deg et National Insurance Number for å vise at du har rett til å jobbe her. Det får du via ditt nærmeste Job Centre etter et kort intervju.

Alt i alt er det ikke altfor store forskjeller på jobbmarkedet i England og Norge. Det viktigste er definitivt å ikke gi opp, selv om du kanskje ikke får napp på første forsøk. Lykke til!

Les mer om dine rettigheter i det europeiske jobbmarkedet.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *