Graduation blues

0 kommentarer
 
 

Så var det over. Bachelorgraden fra Kingston University er i boks. Vitnemålene er blitt utdelt. Graduation-bildene er tatt. Hade-klemmene ble det mange av. Pågjennsyns-klemmene enda flere. Igjen står følelsen av både nostalgi og framtidshåp.

Denne uken har Kingston vært farget i turkis. Skolens offisielle farge prydet kappene til avgangselevene, og dem var det flere hundre av. Høye hæler (jo høyere jo bedre) har klikket bestemt mot asfalten i retning Rose Theatre, i takt med knipsingen fra diverse kameraer og mobiler. Noen har gledet seg lenge til denne dagen, mens andre (kremt, kremt) først har innsett hva som egentlig skal skje rett før det bærer ut på scenen for å motta vitnemålet.

Jeg tilhørte nok den siste kategorien, og rasket med meg en vintagekjole til ca 50 kroner noen dager før seremonien. Det var ikke før jeg sto ved scene-inngangen og ventet på å gå på rød løper at jeg kjente det krible litt ekstra. Å gå rundt i det som best kan beskrives som et dommer-antrekk (eller noe hentet fra Harry Potter) gjorde forsåvidt også noe med stemningen. Jeg var i tillegg den siste til å gå ut på scenen den dagen, og funderte på å om noen i det hele tatt hadde ork til å klappe da det var min tur til å håndhilse på rektor.

Det gikk heldigvis nokså greit for seg, og den største «skandalen» var kanskje da den ene læreren greide å lese feil navn på en student. Krise. Seremonien var preget av taler om kunst og sosial fag (også kalt arts and social sciences), og hvordan disse universitetsfagene stadig mister støtte fra staten. De er visstnok «mindre viktige» for samfunnet enn f. eks ingeniører og økonomer. Rektor la likevel vekt på hvor mye de kreative yrkene faktisk bidrar til økonomien, og sa seg tvert uenig med den konservative regjeringens beslutning. Seremonien bød også på en god dose humor, og studenten som holdt takketale hadde like så greit tatt med seg en tryllestav opp på scenen for å stå i stil til dagens outfit. Rektoren avsluttet det hele, noe overraskende, med å sitere Katy Perrys «Fireworks»:

«Boom, boom, boom

Even brighter than the moon, moon, moon

It’s always been inside of you, you, you

And now it’s time to let it through-ough-ough

 

‘Cause, baby, you’re a firework

Come on, show ’em what you’re worth

Make ’em go, «Aah, aah, aah»

As you shoot across the sky-y-y»

Faktisk ganske passende, spør du meg. Graduation må til syvende og sist sies å være en dag fylt av kontraster. Man er glad og stolt over det man har fått til, men alle spørsmålene en får om hvor en skal bo og hvor en skal jobbe kan frike ut noen og enhver. Vi sier farvel til venner, til lærere, til en hel by. Heldigvis er dagen akkurat passe kaotisk til at man ikke helt greier å ta alt innover seg, og etter en middag med et glass champagne sovner man utmattet. Med Katy Perry på hjernen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *