Solpanel og vindmølle

Klima og miljø

0 kommentarer
 
 

Klima og miljø har blitt et stadig viktigere satsingsområde for EU. Unionen har også tatt på seg en ledende rolle i den globale kampen mot klimaendringer, blant annet som en viktig pådriver under FNs klimakonferanse i Paris.

Satsingen på klima og miljø påvirker store deler av EUs politikk. Det gjelder blant annet innen landbruk, transport, energi og regional utvikling. For perioden 2014 til 2020 er det vedtatt at minimum 20 prosent av EUs budsjett skal brukes på tiltak for å bekjempe og redusere klimaendringer. Det utgjør 180 milliarder euro, eller omtrent 1700 milliarder kroner.

Hovedprinsippet som ligger til grunn for EUs miljøpolitikk er føre-var-prinsippet. Det vil si at man ikke skal gjøre inngrep i naturen og miljøet uten først å vite konsekvensene av inngrepene. I tillegg bygger reglene på prinsippet om at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenseren som skal betale.

 

EUs klimamål for 2030
EUs nye mål, som skal nås innen 2030, kan deles inn i tre hovedpunkter:

  • Klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 prosent av utslippsnivået i 1990. Dette målet er bindende og alle EUs medlemsland må ta sin del.
  • Øke fornybarandelen slik at minst 27 prosent av energien vi bruker er fra fornybare kilder. Dette er bindende på EU-nivå, som vil si at enkelte land kan være lavere så lenge den samlede andelen i hele EU er på 27 prosent.
  • Øke energieffektiviteten med minst 27 prosent. Gjennom for eksempel teknologiutvikling kan de samme apparatene bruke mindre energi for å utføre de samme jobbene, slik at det totale energiforbruket går ned.

Et viktig aspekt med målene er at de skal gjennomføres i EU og ikke gjennom å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser.

I et lengre perspektiv har EU forpliktet seg til å kutte i klimagassutslippene med 80-95 % innen 2050, også det sammenlignet med nivået i 1990.

Klimaavtalen i Paris

Under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015 ble en global klimaavtale vedtatt. EU spilte en sentral rolle i forhandlingene før og under konferansen, som representant for de 28 medlemslandene.

En sentral del ved avtalen er det såkalte «togradersmålet». Dette målet innebærer at temperaturen på kloden ikke skal stige med mer enn 2 grader, og helst kun 1,5 grader, sammenlignet med temperaturnivået før 1850.

I forkant av konferansen meldte alle landene inn hvor mye de beregnet at de var i stand til å kutte i utslipp. Gjennom Parisavtalen er landene som slutter seg til den, juridisk forpliktet til å innfri sine mål.

Klimaavtalen er rettslig bindene, noe som vil si at den er forpliktende for alle land. Så langt har 195 land signert avtalen, mens 169 har ratifisert den, inkludert Norge og EUs 28 medlemsland. Avtalen trådte formelt i kraft den 4. november 2016 og skal revideres hvert femte år.

Norge følger EUs klimamål

For å nå målene i Paris-avtalen, har Norge forpliktet seg til å følge EUs felles klimamål.

Store deler av EUs miljøpolitikk er omfattet av EØS-avtalen, blant annet rettsakter som direktiver og lover om forurensing, klima, vann, avfall og miljømerking. EUs klima- og miljøpolitikk er viktig for Norge. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge mottar betydelig forurensing utenifra. Ettersom EU-landene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn det egne nasjonale tiltak har. Det er derfor et omfattende klima- og miljøsamarbeid mellom EU og Norge.

Norge er også medlem av EUs kvotehandelssystem gjennom EØS-avtalen. Bedrifter i sektorer som industri, olje og gass må kjøpe kvoter for alle utslippene de står for. Dersom man slipper ut ett tonn CO2, må man kjøpe én kvote for å betale for dette utslippet. Hensikten er å gjøre det dyrt å forurense, og mer attraktivt å benytte seg av fornybar energi. Rundt halvparten av Norges totale utslipp er regulert av kvotemarkedet, og her skal Norge kutte utslipp med 43 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Den andre halvparten av norske utslipp kommer fra sektorer som transport, jordbruk, bygg og avfall. Disse er ikke pålagt å kjøpe kvoter, men må redusere sine utslipp på andre måter. I disse sektorene ligger det an til at Norge skal kutte 40 prosent av utslippene.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *