Demonstranter med plakater som "be inspired, create, share" og "we feed the planet"

We Feed The Planet

1 kommentar
 
 

2500 mennesker. Alle under 40 år. De fleste mye yngre. Fra hele verden, 120 ulike land. Alle jobber i matverdenen. Bønder, fiskere, melkebønder, kokker, studenter. Alle med et ønske om å forandre det komplekse, profitt orienterte, klimaødeleggende matsystemet som vi har.

Milano, 3-6 oktober 2015. Det var da vi møttes. 2500 unge, engasjerte, kloke, logiske mennesker fra alle sektorer i matproduksjonen. Hele verden representert.

Vi kalte det; We Feed The Planet, Terra Madre Giovani. Et arrangement som for første gang så dagens lys. Et arrangement ulikt noe annet noensinne arrangert. Hva ville vi? Hvorfor ble dette arrangert? Hvorfor er unge bønder noe å sette på dagsordenen?

Det hele startet som en utopisk ide fra grunnleggeren av Slow Food bevegelsen Carlo Petrini. En ide født i mars dette år. Slow Food’s yngre garde tok utfordringen og starter arbeidet mot We Feed The Planet. Det resulterte i et event som varte i fire dager, fylt opp med konferanser, workshops, foredrag, utveksling av erfaringer og ideer. Ryggraden i det hele var slagordene, godt, rent og rettferdig. Og selvfølgelig; vi brødfør verden

WFTP Tamara Gysel 20151003-172446

Carlo Petrini, grunnlegger av Slow Food-bevegelsen, taler til publikum i Milano.

Avslutningen av arrangementet skjedde på EXPO Milano, verdensutstillingen. Hvor de fleste land i verden stiller opp med store skinnende paviljonger som forteller oss hvordan de skal løse utfordringene som EXPO stilte til veggs: «Feeding the planet, energy for life». Vi avluttet med å fortelle verden hva vi står for. Hvor vi ble takket av borgermesteren i Milano, den italienske landbruksministeren og utenriksministeren. Direktøren for EXPO og flere andre. Vi gikk deretter i tog gjennom EXPO, 2500 unge bønder, fiskere, bakere, osteprodusenter, kokker og andre. Skoleklasser fulgte etter oss og ropte; Slow Food! Slow Food! Slow Food!. 2500 unge mennesker som unisont buet i det vi gikk forbi McDonalds restauranten lokalisert inne på et event som handler om å bedre verdens matsystemer. Det var en positiv energi usammenlignbart med det meste.

Aldri har jeg hørt så mange inspirerende samtaler fra unge mennesker. Kloke mennesker som viste hvilke problemer vi står ovenfor. Uavhengig om personen er vokst opp i et pastoralt landbruk på de Mongolske sletter, produserer kassava i Mali eller dyrker kaffebønner i Guatemala. Det spilte ingen rolle om jobben hennes er å lage mat-TV i Puerto Rico kombinert med å frivillig binde sammen bærekraftige bønder, om jobben hans er å reise fra restaurant til restaurant og vise dem hvordan de kan dyrke sin egen mat og drive kompostering eller om han er en av et fåtall osteprodusenter igjen i sin franske region.

Uttalelser som store multinasjonale selskaper, patent på frø, vekstbasert økonomisk system i kombinasjon med matproduksjon, mikrofloraen i matjorda, utviklingen av fiskebestander som er stadig synkende, om det fåtall av selskaper som styrer det meste av utvalget i supermarkedene. Samtaler som handlet om at 80 prosent av maten vi spiser er dyrket av småskala familiegårder, at flere og flere universitetsutdannede mennesker går tilbake til jordbruket fordi de forstår at vi må starte fra bunnen og jobbe oppover. Flere som går det andre veien, og jobber i store selskaper og tar utfordringen fra toppen og nedover.

Et av mine favorittutsagn fra We Feed The Planet er: «Vi ser at stadig flere unge mennesker som har vokst opp på gårdsbruk rundt omkring i verden flytter til storbyene på jakt etter et bedre liv, mens vår foreldregenerasjon som ble innlært i den grønne revolusjonens ikke-bærekraftige produksjons-kutymer ikke har mulighet til å videreføre denne lite fremtidsrettede kunnskapen til sine etterfølgere. Resultatet blir at gårder legges ned, og antallet større bruk på mindre personer øker. Men vi ser da også at flere og flere unge mennesker som ikke har vokst opp på gårdsbruk beveger seg over mot jordbruk og matproduksjon. Og flesteparten av de som flytter fra byene til landsbygda, de vet hvilke problemer vi står ovenfor. De vil forandre noe. De kommer aldri til å kjøpe frø fra de store frø-selskapene som i samme slengen også selger ugressmiddel og kunstgjødsel. De skjønner at systemet er ødelagt. At vi ødelegger selve grunnlaget for vår livseksistens. De forstår at kunnskap om å leve av jorda kan bli en av de viktigste egenskapene vi kan beherske.»

Jeg håper vi ser en positiv utvikling i landbruket. Mot mennesker som forstår det ufattelige komplekse samarbeidet på naturens premisser som må tas i bruk for at vi skal klare å brødfø en stadig voksende verden.

Hvis dere er interessert i å høre våre ideer, løsninger, spørsmål og utfordringer. Ta en titt på denne lenken, som oppsummerer We Feed The Planet og bygger videre på et brev skrevet i 1972 av daværende European Commissioner for Agriculture, Sicco Mansholt. Han fikk aldri et svar, men spørsmålene han stiller er mer relevant nå enn noensinne.

Les, diskuter og del. Vi må forandre systemet. Og dette er vår løsning.

Foto: Tamara Gysel


1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *