Hvorfor kan EU gi kjempebot til Apple?

0 kommentarer
 
 

Tirsdag 30. august ble det klart at Europakommisjonen gir Apple en bot på ufattelige 13 milliarder euro, eller omtrent 120 milliarder kroner.

Grunnen er at selskapet har hatt en gunstig skatteavtale med Irland, hvor de har sitt europeiske hovedkontor. Men hva har EU med dette å gjøre? Og hvorfor har de myndighet til å dele ut bøter som dette?

Rettferdig konkurranse, på like vilkår
Et helt grunnleggende prinsipp i EU er at selskaper, store som små, skal konkurrere på like vilkår. Målet er at det skal være et marked med flere aktører, hvor små og mellomstore selskaper har de samme mulighetene som store, multinasjonale selskaper. Uten skikkelig konkurranse kan priser bli høyere og tilbudet svekkes, med det rammes forbrukere.

EU har laget et omfattende lovverk som sikrer at konkurransen er rettferdig. Når regelverket brytes kan Kommisjonen, ofte etter lang etterforskning, gi bøter. Reglene gjelder for alle selskaper som driver aktivitet i EU, uavhengig av hvor selskapet opprinnelig er fra. Norge er ikke med i EU, men gjennom EØS-avtalen gjelder reglene her også. Da er det EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som har passer på at reglene blir fulgt og kan gi bøter hvis det er regelbrudd.

I EUs konkurranselover kan vi grovt sett skille mellom to ting. Det første er når selskaper oppfører seg dårlig, for å ødelegge for andre eller styrke sin egen posisjon i markedet. Det andre er når staten gir enkelte selskaper en fordel som ikke alle andre får. Dette kalles for statsstøtte, og vil i noen tilfeller være ulovlig. Det er det som er tilfellet med Apple og Irland.

Felles for de to er at det må være en sannsynlig effekt på handel mellom EUs medlemsland for at det skal være et regelbrudd.

Selskaper oppfører seg dårlig
Når det gjelder dårlig oppførsel kan vi skilles mellom to ting. Det ene er når et enkelt selskap misbruker sin posisjon i markedet. Det andre er ulovlig samarbeid mellom flere selskaper.

Å misbruke sin posisjon i markedet vil si at et selskap, som har en betydelig markedsandel, bruker sin styrke til gjøre det vanskelig for sine konkurrenter, da gjerne mindre selskaper. Det kan skje veldig mange måter. Felles er det at en stor aktør oppfører seg på en måte som svekker konkurransen innenfor sitt marked.

Et eksempel kan være en at stor meieriprodusent presser matbutikker til ikke å selge produkter fra mindre meieriprodusenter, eller at de bruker sin makt til å sikre seg den beste hylleplasseringen i butikken. Her er et annet eksempel, der norske Telenor blir etterforsket for misbruk av sin posisjon i markedet.

Det som heller ikke er lov at flere selskaper samarbeider på en måte som kan svekke konkurransen i deres marked. Når selskaper samarbeider på denne måten sier man at det er et kartell. Den mest åpenbare måten er prissamarbeid. Det vil si at flere selskaper bestemmer seg for å selge sine produkter til en gitt pris. En annen måte kan være en avtale om å dele markedet geografisk.

Ulovlig statsstøtte
At selskap får en form for støtte fra staten (det offentlige) er i seg selv ikke galt. Problemet er når støtten gir et selskap, eller en liten gruppe selskaper, et gode som deres konkurrenter ikke mottar. Dersom alle selskaper som operer innenfor det samme markedet får den samme støtten, er det derfor ikke ulovlig statsstøtte.

Hovedregelen er at all støtte må rapporteres inn og godkjennes av Kommisjonen før den kan gis.

Støtten er ulovlig hvis den blir gitt av et offentlig organ og den kommer en eller noen få til gode, på bekostning av andre. Det kan være ved å selge en tomt til under markedspris, skattegoder (som med Apple i Irland), gunstige lån eller sletting av gjeld. Listen er veldig lang, og det spiller i grunn ingen rolle hva slags form støtten har.

Det er en rekke unntak fra denne reglen. Det er flere sektorer som er unntatt, det samme gjelder for flere typer støtte. Støtte til selskaper som ligger i områder der økonomien er dårlig og levestandarden er lav, kan også bli unntatt. Statsstøtte som er under en viss sum (200 000 euro over tre år), er også i prinsippet lovlig.

I tillegg vil en rekke andre faktorer bli sett på og vurdert. Det kan for eksempel være miljømessige årsaker eller om støtten kan føre til bedre tilbud for barn og unge. Dette gjaldt blant annet den norske fotballklubben Vålerenga, som fikk en tomt av Oslo kommune. På tomten skal de bygge sin nye stadion. Grunnen til at støtten ble godkjent er fordi stadionanlegget også vil gi rom for utdanning og sosiale aktiviteter for barn og ungdom på Oslo øst.

Hvorfor så høye bøter?
Konkluderer Kommisjonen med at reglene er brutt, kan de gi bøter. Har et selskap, eller en gruppe selskaper, oppført seg dårlig kan boten være opptil 10 prosent av selskapets årlige totale omsetning. Da er det den globale omsetningen det tas utgangspunkt i. Det kan derfor være snakk om milliarder av euro i bot til et enkelt selskap.

Dersom selskapet som er under etterforskning er samarbeidsvillig, blir boten gjerne lavere. Er flere selskaper mistenkt for kartellvirksomhet, gjelder det å tyste på de andre så tidlig som mulig. Det er det mye å tjene på, i beste fall kan man slippe bot. Hvor alvorlig regelbruddet er og hvor lenge ulovligheten har pågått har også en innvirkning på botens størrelsen.

Selskaper som har mottatt ulovlig statsstøtte, for eksempel Apple, må betale tilbake det de har mottatt, pluss renter. For Apple sin del slapp de unna med å betale 0,005 prosent i skatt i Irland. Selskapsskatt i Irland er vanligvis 12,5 prosent. Avtalen gjaldt fra 1991 til 2015, men det er kun perioden fra 2003 til 2013 de er dømt til å betale tilbake for. Det er derfor størrelsen på boten er som den er.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *