En ny vår

0 kommentarer
 
 

Våren 1945 tok andre verdenskrig endelig slutt i Europa. Den nesten seks år lange krigen hadde tatt livet av mange millioner mennesker og byer og land lå i ruiner. En ny usikkerhet meldte seg raskt: Hvilken retning skulle Europa nå ta?

Det var kaotiske tilstander i Europa i tiden etter Tysklands kapitulasjon. Sovjetunionen, USA og Storbritannia hadde alle vært svært delaktige i at krigen endelig ble vunnet. Men de hadde ikke de samme tankene om hvilken retning Europa skulle ta når det endelig var fred.

I tiden som fulgte ble det raskt klart at Sovjetunionen ikke hadde planer om å trekke seg ut av landene de hadde «befridd» på sin vei mot Berlin. Dette gjaldt blant annet Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og østlige deler av Tyskland. Det eneste landet de faktisk trakk seg ut fra var Norge.

«Europas Forente Stater»
For landene i Vest-Europa var situasjonen en annen. Her ble fokus å skape stabilitet og sikre at en ny krig ikke ville bryte ut. I løpet av en periode på 30 år hadde Europa vært gjennom to svært ødeleggende kriger. Noe måtte gjøres for å besørge  varig fred mellom gamle fiender, da særlig Frankrike og Tyskland.

Med dette utgangspunktet ble det satt i gang initiativer for å skape samarbeid mellom landene i Vest-Europa. Tidlig ute med å ta til ordet for det var Winston Churchill, som hadde ledet Storbritannia gjennom krigsårene. I en tale ved universitetet i den sveitsiske byen Zürich 19. september 1946 lanserte Churchill ideen om «Europas Forente Stater». Han så for seg en fleksibel tilnærming til medlemskap, som likevel hadde et klart mål om at «alle skulle med».

Haag-kongressen
Et nytt steg ble tatt to år senere. Fra 7. til 11. mai 1948 var delegater fra hele Europa samlet i nederlandske Haag. Målet for kongressen var økt europeisk samarbeid. Her deltok politikere, filosofer, kunstnere, historikere, professorer, bedriftseiere og entreprenører.

Hele det politiske spekteret var representert. Churchill var på plass, og det samme var den fremtidige tyske forbundskansleren Konrad Adenauer. Den Italienske kommunisten og europeiske føderalisten Altiero Spinelli var også tilstede. Fra Norge hadde blant annet forfatteren Arnulf Øverland tatt turen. I alt var de nær 800 delegater.

Kongressen i Haag ses på som et startskudd for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig. Det var her likesinnede for alvor kom sammen og for første gang ble ord til handling. Resultatet ble opprettelsen Europa-colleget, som skulle samle unge studenter fra hele Europa i den belgiske byen Brügge, stiftelsen av Den internasjonale europabevegelsen, og det ble diskutert hvordan struktur og rolle Europarådet kunne få, som ble formelt stiftet ganske nøyaktig et år etter Kongressen i Haag. Med det var grunnlaget for fremtidig europeisk samarbeid lagt. Det vil si samarbeid i vest.

Vest mot Øst
Etter andre verdenskrig tok slutt ble det et tydelig skille mellom Øst og Vest i Europa, et skille som skulle være der i 45 år. For mens folket i vest fikk demokrati, samarbeid og frihet, ble folket i øst påtvunget sensur, overvåkning og kommunisme.

Et nytt trusselbilde ble også rask etablert, der Sovjetunionen var den nye hovedfienden for landene i Vest-Europa og USA. Den nye våren var ikke like god for alle.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *