Romatraktaten 60 år!

0 kommentarer
 
 

25. mars 1957 satt statsledere fra Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland sine navn på Romatraktatene. Med det skrev de europeisk historie.

Traktatene de signerte denne vårdagen for 60 år siden var unike i verdenssammenheng. Det de seks landene gjorde da, var å gi fra seg nasjonal suverenitet til fordel for samarbeid om felles forvaltet suverenitet.

Den ene traktaten etablerte Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og den andre Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM).

Det var særlig den første av de to som ville forme Europa i tiden som kom, og som fremdeles gjør det den dag i dag. Når det snakkes om Romatraktaten er det gjerne den det siktes til.

Det europeiske økonomiske fellesskap
Målet med EØF vår å skape økonomisk vekst i hele samarbeidsområdet. Det skulle skje ved å legge til rett for økt handel mellom de seks signaturlandene. For å få til dette ble det opprettet et felles marked og en tollunion. Her skulle det være fri bevegelse for varer, tjenester, mennesker og kapital. Dette er kjent som de fire friheter, og er grunnmuren i EU-samarbeidet.

Felles lovverk
De seks medlemslandene forpliktet seg til å oppheve lover som var til hinder for handel dem imellom. For å sikre et felles marked ville medlemslandene også harmonisere lovene sine. Det vil si at nasjonalt lovverk skulle byttes ut med et felles lovverk på områder som var handelsrelatert. Samtidig ville tollunionen sørge for at tollsatser landene imellom ble fjernet. Disse grepene ville gjøre handelen enklere, mer forutsigbar og billigere.

Franske varer skulle få samme tilgang til det tyske markedet som tyske varer. Det samme ville italiensk varer få i Belgia og nederlandske i Luxembourg. De seks landene utgjorde enkelt og greit ett marked.

Også når det gjaldt de andre tre frihetene (tjenester, mennesker og kapital) skulle det lages felles lover. Romatraktaten tillot imidlertid en del nasjonale unntak på disse områdene. Men det var først i 1993 at fellesmarkedet ble fullstendig realisert. Dette er i dag kjent som EUs indre marked.

Domstolen
Noe av det viktigste og mest banebrytende, sett i et historisk perspektiv, var rollen Den europeiske domstolen fikk. Med Romatraktaten kunne nasjonale domstoler sende saker med EØF-relevans til denne domstolen, som da ville ta en endelig avgjørelse.

Dette ble ikke gitt særlig mye oppmerksomhet da traktaten ble skrevet under, men i løpet av tiden har domstolen tatt en rekke beslutninger som har hatt enorm innvirkning på samarbeidets utvikling. Det gjelder særlig EØS/EU-lovers forrang over nasjonale lover, da også grunnlover.

Politisk integrasjon
I tillegg til det økonomiske hadde Romatraktaten en politisk side. I traktatens forord ble det slått fast at landene skulle «legge grunnlaget for en stadig tettere union mellom Europas folk».

Det setningen, og tankegangen den representerer, har hatt stor betydning for samarbeidets videre historie. Gradvis har samarbeidet utviklet og utvidet seg. Nye land er tatt med og nye områder inkludert. Det har krevd stor politisk velvilje, som ikke hadde vært mulig uten det økonomiske samarbeidet.

EU i dag
Mye har skjedd i løpet av de 60 årene. Traktater har med jevne mellomrom blitt fornyet og samarbeidet har flere ganger endret navn. I dag heter det EU. Men det at de seks landene valgte å gi fra seg suverenitet har banet vei for hele den videre utviklingen. Norge sendte sin først søknad om deltagelse på begynnelsen av 1960-tallet, og hadde folkeavstemning i 1972 og 1994.

De fire frihetene Romatraktaten innførte, har fremdeles stor betydning for det europeiske samarbeidet. Det er det som er grunnlaget for dagens indre marked, hvor også Norge deltar gjennom EØS-avtalen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *