Hvem er egentlig «monsteret» i den tyske Forbundsdagen?

0 kommentarer
 
 

«Svovellukten er markant, jeg var med på å skape et monster», sa Bernd Lucke, grunder av og tidligere leder for partiet Alternativ für Deutschland (AfD), i et intervju med Die Zeit.

Utsagnet er sterkt, med tanke på luktens assosiasjoner til konsentrasjonsleirene under det gamle Naziregimet. Nå er «monsteret» tredje største parti i Forbundsdagen. Hvordan kunne det skje?

Etter andre verdenskrig har det vært et politisk tomrom mot ytre høyre i Tyskland. Historien til grunn sier det seg selv hvorfor det har vært slik. Men nå er tidene endret. Etter mange år med trygg styring fra Angela Merkel har hun etterhvert dratt sitt konservative CDU/CSU mer mot sentrum. Dette for å favne bredere og kunne sitte lenger ved makten. Det har skapt en åpning mot høyre.

Tidligere ble det slått hardt ned på enhver form for utspring av høyrepopulisme. Men for den nye generasjon av tyskere tynger ikke historien slik den gjorde for de som vokste opp i etterkrigsårene. Tyskland har med fremtreden av AfD fått et politisk landskap som ligner mer på de andre europeiske statene. Her har høyrepopulistiske partier eksistert i mange år og preget politikken.

AfD ble grunnlagt i 2013 som et markedsliberalt protestparti og som en reaksjon på eurokrisen. Frem mot 2015 sto kampen mot EUs økonomiske politikk og mot Tysklands rolle som långiver til fortapte EU-stater. Partiet vil legge ned Euroen og ønsker å gjeninnføre D-marken.

Da mer enn en million flyktninger strømmet inn over landet ble det interne stridigheter om den videre retningen for partiet. Det endte med at leder Bernd Lucke og andre liberale medlemmer forlot partiet til fordel for langt mer innvandringskritiske røster. Siden den gang har partiet beveget seg i en nasjonalkonservativ retning.

AfD mener tysk kultur er truet og anser ikke Islam for å være en religion, men en politisk doktrine. Da Merkel åpnet portene og ønsket flyktningene velkommen, ville AfDs leder Frauke Pentry stoppe dem ved å gi politiet mulighet til å utøve våpenmakt ved grenseovergangene. Sammen med ønsket om en streng innvandringspolitikk står eldre familieverdier sentralt. Partiet vil ha større anerkjennelse for hjemmeværende mødre og vil pålegge riksmedier å fremstille den tradisjonelle familien som et forbilde. I tillegg tror de ikke på menneskeskapte klimaendringer og vil avskaffe en rekke klimatiltak.

Dette høres kjent ut. Det er mange likhetspunkter med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Det uttrykkes større bekymring for kulturelle utfordringer som islamisering og elitisme enn for sosiale utfordringer.

Velgerne finner man i alle samfunnslag. En AfD-velger er som en annen høyrepopulist. Kritisk til innvandring, mot eliten og føler kulturen er under høyt press.  Men, så kommer det et stort MEN. AfD har ikke tatt fullstendig avstand fra Nazismen, på tross av at aller fleste velgere og medlemmer gjør det.

Tidligere utenriksminister Joschka Fischer sa til der Spiegel «det er mange medlemmer og ledere av AfD som både snakker og tenker som nazister. AfD følger tradisjonen til Nasjonalsosialistene videre». Det har kommet en rekke rasistiske og nazistiske utsagn fra flere toppkandidater og medlemmer. For eksempel fra AfD-leder Alexander Gauland som uttalte «folk synes (den mørkhudete) Boateng er en god fotballspiller, men de ville ikke vært hans nabo». Eller hans utsagn om at «vi har rett til å være stolte av tyske soldater under andre verdenskrig».

Det er slike utsagn som har gitt nazistkoblingen til Alternativ für Deutschland og som skiller dem fra andre høyrepopulistiske partier. Selv om det finnes mange ekstreme ytre høyre partier, tar de aller fleste fullstendig avstand fra nazismen.

Foreløpig er det alle mot AfD og AfD mot alle. Ingen vil sitte i regjering med partiet, ei heller samarbeide med dem. AfD har en lang vei å gå før de kan få reell makt i Forbundsdagen. Men vi husker hvordan Frp var et utenkelig regjeringsparti i starten, men som nå etter manges mening er et anstendig regjeringsparti. Og det kan kanskje heller ikke kalles populistisk lenger? Det politisk landskapet endres og partier justerer kurs, det må iallfall AfD gjøre.

Veien frem til det er fortsatt veldig lang for det unge partiet. Først må det luftes grundig. Svovellukten må renskes ut. «Monsteret» i Bundestagen er kommet for å bli. Det må ikke gjelde lukten av svovel.

 

Kilder:

http://www.zeit.de/2016/11/afd-bernd-lucke-konsequenzen-partei-alfa

http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/afd-vize-gauland-beleidigt-jerome-boateng-14257743.html

https://www.welt.de/politik/deutschland/article168663338/Gauland-fordert-Recht-stolz-zu-sein-auf-Leistungen-in-beiden-Weltkriegen.html

http://www.spiegel.de/politik/deutschland/joschka-fischer-sieht-afd-in-tradition-der-nsdap-a-1173855.html?#ref=recom-outbrain

https://de.wikipedia.org/wiki/Bundestagswahl

http://afd.berlin/themen/grundsatzprogramm/


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *