Når Valencia talte Franco midt imot

0 kommentarer
 
 

Francisco Franco styrte Spania fra 1939 til hans død i 1975. Å stå i veien for den fascistiske diktatorens vilje kunne være en dødsdom, så hva var viktig nok for Valencia til at de turte å si han imot? Tja, en park, faktisk.

Det var imidlertid ikke en hvilken som helst park, for parker har man overalt i Spania. Denne parken skulle bli en park som skilte Valencia fra resten av Spania, og egentlig resten av verden.

Jardin de Turia kalles bare for “elva” av de lokale. Parken er nemlig 11 km lang, og er lagt i en uttørket elv som het Turia, og som pleide å skille Valencia fra diverse andre bygder. Før var det den nordlige grensen i byen, nå er den blitt sentrum.

For å forstå hvorfor det ble sånn, må vi tilbake til året 1957. Den gangen var det enda vann i Turia. Morgenen 13. oktober skjer det forferdelige, elva går over sine bredder. Det offisielle antall omkomne er 81 personer, men det kan ha vært langt flere. Det er heller ikke første gang en slik ulykke skjer.

På regjeringskontorene i Madrid sitter Francisco Franco, og han er ikke fornøyd. Han tar den drastiske avgjørelsen at man må tømme kilden til Turia for vann, og legge elva tørrlagt.

Hva skulle man så gjøre med 11 kilometer med tørrlagt elv? Det var snakk om 1,1 millioner kvadratmeter med plass. Franco mente at man burde utnytte muligheten til å bygge motorvei. Måten elva var plassert på gjorde den perfekt for å knytte sammen hele Valencia.

Hele Valencia ble til slutt knyttet sammen, men noen motorvei ble det aldri. Innbyggerne i Valencia var ikke interessert i betong, de ville lage park.

Det er ikke mange gode kilder på hvordan man holdt Francos fingre av fatet, men området ble holdt urørt frem til diktatorens død i 1975. Året etter signerte kong Juan Carlos dokumentet som ga Valencia lov å bygge den parken de hadde ønsket seg. 10 år senere, i 1986, kunne man endelig åpne el Jardin de Turia, 11 kilometer med spektakulær, frodig park.

I dag er parken byens grønne lunger, og knytter Valencia sammen fra Parque de Cabecera i nord til Ciudad de las artes i sør. Den gjør at nesten uansett hvor man skal i Valencia, så kan man gå eller sykle mellom trær og blomster, i stedet for å måtte dele trange gater med biler.

Det er ikke bare formen som gjør Turia så spesiell. I parken finner man utrolig mye forskjellig ting. Den begynner i den enden hvor det fortsatt er vann, hvor man kan padle rundt i svanebåter. Etter det er mange svære idrettsanlegg, med blant annet et helt friidrettsanlegg, flere fotballbaner og til og med en amerikansk fotballbane.

I tillegg til idrettsanlegg, ligger mange av Valencias viktigste bygninger enten ved eller i parken. Valencias botaniske hage og Valencias to største kunstmuseum ligger mot elva. Inne i Turia finner man Palau de Musica, konserthuset i Valencia, hvor faktisk Stavanger Symfoniorkester opptrådte for et par år siden.

Selve perlen i elva er imidlertid hvor den renner ut. Der finner man Ciudad de las Artes, som nok hadde trengt en artikkel for seg. Et fantastisk, futurisk bygg, fra slutten av 90-tallet, som brakk Valencias økonomi, men som ligger igjen som et av Spanias mest spesielle bygninger.

På mange måter er Jardin de Turia det perfekte politiske håndverk. Man gikk fra total katastrofe på slutten av 50-tallet, til å trosse en farlig diktator, og lage en av verdens flotteste parker bare 30 år senere.

I Norge er vi ikke så gode på parker som de er i Spania. Det henger nok sammen med at vi ikke har mange dager med sommervær. Men dersom noen politikere leser dette, og er på jakt etter enda en miljøsak, kunne litt inspirasjon fra Valencia gitt en norsk storby tidenes sykkelvei og tidenes miljøtiltak.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *