Ser du en spansk nisse i dampbåt? Da er du nok i Nederland!

0 kommentarer
 
 

Alle land feirer jul på sin måte, men vanligvis er det jo ganske likt. 24 dager med advent, julegaver, pynting og god mat. Julenissen bor på nordpolen, kommer i slede og lander i snøen (les: regnet) på julaften, enkelt og greit. Men i Nederland er det helt forskjellig.  

For det første, så begynner man veldig tidlig. Den første viktige dagen av julefeiringen er allerede andre lørdagen i november, når “Sinterklaas” kommer. Han er ganske lik vår forestilling av julenissen, i rødt kostyme og med langt, hvitt skjegg, men visstnok ikke helt den samme fyren. 

For mens barna i Norge og de fleste andre land mener at julenissen bor på nordpolen og at han kommer med slede, er det ikke slik i Nederland. Sinterklaas bor nemlig i Madrid i Spania, og han kommer ikke med slede, men med båt til en forskjellig nederlandsk havn hvert år. Noe som selvsagt er litt rart, siden det er dårlig med havn i Madrid, men samme det.

Istedenfor reinsdyr rir Sinterklaas mellom hustakene på hesten sin Amerigo. Sinterklaas har også med seg hjelperne sine, kalt Zwarte Pieten (“Svarte Peter”). Det er disse som passer på hvilke av barna som har vært snille og slemme, noe som blir skrevet ned i en stor bok. Barna som har vært snille får presanger, mens de som som har vært slemme blir puttet i en stor sekk og tatt med tilbake til Spania! 

For barna er den aller viktigste dagen 5. desember, Sinterklaas avond, (“Julenisse-aften”). Da holdes det selskap for barna, hvor de går på skattejakt for å lete etter gavene sine.  Samme kveld må barna legge en sko foran peisen eller i et vindu, fylt med gulrøtter og høy for hesten hans. Når de sover vil en av Sinterklaas sine hjelpere klatre ned pipa på jakt etter høy, og som takk legge igjen noen presanger og godteri. Dagen etter, 6. desember, drar Sinterklaas tilbake til Spania på en dampbåt i Rotterdam. 

Mye av gave-spetakkelet er slutt når Sinterklaas har reist, men selv om det blir roligere er ikke jula over for det. Selve julaften feires ganske likt som i Norge, med å gå i kirken eller i familieselskap. Barna får kanskje noen små gaver, men de fleste gavene har de allerede fått. Det er ingen fast tradisjon på hvilken dag de voksne får gaver, men det er som regel 24. eller 25. desember. 

I tillegg til at nederlenderne gir hverandre gaver, så må man også skrive dikt som følger med gaven. Diktet handler om personen som får gaven, hvordan de er som personer og hva som har hendt dem i året som har gått. Dette gjøres for både store og små, og er en viktig del av av julegaven. Mens det i familier er fine og koselige dikt, er det vanlig at venner prøver å skrive så morsomme dikt som mulig, og er ikke redd for å komme med noen små stikk til hverandre. 

Dessverre er det ikke de koselige nederlandske julediktene som stjeler overskriftene verden over når vi snakker om nederlandsk jul – det er Zwarte Pieten. Zwarte Pieten er kontroversiell fordi det er hvite mennesker som farger seg svarte. De er heller ikke bare Sinterklaas sine hjelpere, men på mange måter hans undersåtter. 

I Nederland er man delt i synet på hva man skal gjøre. På siste meningsmåling støtter 48% å endre fremstillingen av Zwarte Pieten. 

En av mine nederlandske kompiser er blant dem som ønsker å endre tradisjonen, men han forstår også dem som ikke vil. Han oppsummerte det slik: “Zwarte Piet er definitivt rasistisk – men det er ikke rasisme.” Det han mente er at selv om tradisjonen er rasistisk, så er ikke alle de som støtter den rasister. For dem er det bare en del av tradisjonene de har hatt i mange hundre år, og de støtter den på tross av at det kan være rasistisk. 

Jeg snakket også med en annen nederlender som vil beholde tradisjonen slik den er. Han sa at det blir som om vår julenissen plutselig skulle endret hudfarge, eller kjønn, og da hadde ikke vi heller vært så glade. 

Det er en viktig debatt, men det er synd at nederlandsk jul blir redusert til bare Zwarte Pieten. Forhåpentligvis vil de finne en god løsning i fremtiden, sånn at vi heller kan snakke om nederlandsk jul på en annen måte. Kanskje for å diskutere om vi skal begynne med juledikt i Norge, eller hvorfor ikke den norske nissen kommer i en trebåt. 

Vrolijk kerstfeest – god jul! 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *