Praat je Nederlands? Ikke egentlig!

0 kommentarer
 
 

Når jeg dro på utveksling til Wales for noen år siden, så bestemte jeg meg for å lære litt walisisk. Det gikk ganske skeis, og jeg endte bare opp med å lære ordet “Draig”, som betyr drage. Så når jeg bestemte for å studere masteren i Nederland tenkte jeg at nederlandsk kan jeg i hvert fall lære meg.

I teorien skulle man trodd det ikke var så vanskelig. Det er jo mange ord på nederlandsk som ligner veldig på norsk, som f.eks. “lekker” (brukes om ALT som er kult/bra/godt), “hond” (hund) og “praat” (prate). I tillegg ligner mye på engelsk. Ærlig talt, når til og med Vegard Ylvisåker kunne speed-date med nederlandske kvinner mens han snakket tulle-nederlandsk på Ikveld med Ylvis, da kan det vel ikke være så vanskelig? Men det var ikke så makkelijk (enkelt) som jeg trodde.

Grammatikken, for eksempel, er litt kinkig. Her ser man tydelig igjen den tysk-inspirerte delen av språket. Man slipper å ha 3 artikler som på tysk (“der, das, die”), men man skal likevel slite med to artikler (“het” og “de”), og det er ingen spesifikk regel for når man bruker hvilket ord, man må bare vite det.

Uttalen er enda verre. Jeg trodde bare det var nynorsk som var så overfylt av diftonger, men nederlendere elsker dem. De sier ikke “prost” for å skåle slik som tyskerne, men “proost”, hvor den ekstra o’en kommer godt frem. Og skal man spørre noen hvordan det går (hoe gaat het?) begynner man å kjenne krampetendenser i halsen fra all harkingen.

Så kan man jo tenke seg, jaja, det hadde vært kult med nederlandsk, men det går vel fint med engelsk? Nederland har jo blitt kåret til landet som snakker best engelsk som andrespråk mange år på rad!

Og det er forsåvidt sant. Det er også et veldig internasjonalt land, med blant annet Haag som må være en av verdens mest internasjonale byer. Likevel kommer man bare så langt dersom man ikke kan nederlandsk.

Det hele føles ganske rart. Det er et folkeslag som virkelig kan snakke engelsk. Språkene er veldig like hverandre, og nederlandsk er objektivt det språket som er lettest for engelsktalende å lære seg.

Likevel, når man går på butikken så snakker de kontant bare nederlandsk, helt til du tvinger dem til å snakke engelsk. All informasjon bakpå maten er utelukkende på nederlandsk. Pizzabudene snakker veldig sjelden engelsk.

Til og med nettsider er som regel kun på nederlandsk. Nå er jo ikke alle norske nettsider oversatt, men offentlige tjenester som Lånekassen og NSB er oversatt til engelsk, og det samme er nettsidene til f.eks. DNB og yr.no.

Bol.com, Nederlands svar på Amazon, er kun på nederlandsk og flamsk. Alle offentlige nettsider, også de som utlendinger må benytte seg av, er kun på nederlandsk. Den største nederlandske banken, ING, har fått oversatt mindre deler av siden sin til engelsk, men for å bli kunde må man først tråkle seg gjennom den nederlandske delen.

Så til slutt så må man bare lære litt nederlandsk. I hvert fall nok til å kunne si “bedankt” (takk) til han som sitter i kassen i universitets-kantinen, eller forstå hvorfor billettkontrolløren på toget sier “Alsjeblieft” (please) når han skal sjekke billetten din.

Men nå må jeg gå – duolingo kaller! Jeg prøver fortvilt å finne ut hvordan jeg kan takke nei til flere kvitteringer på butikken. Doei (hade)!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *