Kjønnskamp på kontinentet

0 kommentarer
 
 

Mens det norske språket blir mer kjønnsnøytralt i det stille, pågår det en politisk kamp fra tysk venstreside for å gjøre det maskuline språket mer feminint.

– Seriøst, nå må dere slutte med dette Gendern-tullet!

Utsagnet kom fra ei venninne på en fest for noen år siden. Debatten rundt et såkalt “kjønnsrettferdig” språk deler mine tyske venninner på midten. Utsagnets opphavsperson velger kristendemokratene og Angela Merkel, og uttalelsen var myntet på en annen venninne som ligger godt til venstre for sosialdemokratene i det tyske politiske landskapet. Det er få steder hvor de politiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden gjør seg så gjeldene som i debatten rundt kjønn og språk, om hvorvidt likestilling er språk, og språk er likestilling.

I Tyskland betyr Gendern likestilling av kjønnene i språket, hvor målet er at tekster blir skrevet i en mest mulig kjønnsnøytral eller kjønns-inkluderende form. To måter å gjøre det på er synliggjøring av begge kjønn og bruken av kjønnsnøytrale former. Kjernen i Gendern er kjønnsrettferdighet gjennom representasjon og synlighet i språket.

Fremmed i norsk kontekst

I Norge har det til en viss grad foregått en bevisstgjøringsprosess rundt kvinnelige og mannlige former i språket. Noen ganger framheves den kjønnsnøytrale formen, tillitsvalgt istedet for tillitsmann. For de fleste yrker brukes kjønnsnøytrale former.

Andreganger er en mer spesifikk og ny kjønnet tilnærming tilstede, ofte med en politisk implikasjon, hvor en kvinnelig instagrammer oppfordrer følgerne sine til å kvinne seg opp, istedet for å manne seg opp i anledning 8.mars.

Det vil likevel være en overdrivelse å si at det foregår en større debatt i Norge rundt kjønn og språk. I Norge finner “debatten” sted i instanser med en rådgivende funksjon, for eksempel Språkrådet, som blant annet har laget en artikkel om retningslinjer for et «kjønnsbalansert språk».

Språkrådets anbefalinger er likevel bare småtteri i forhold til hva som rører seg i den tyske Gender-debatten. Tysk er et mer kjønnet språk sammenlignet med norsk, og konfliktens kjerne handler om at den mannlige formen dominerer for mye i språket. Fra nyttår innførte byen Hannover et “kjønnsrettferdig” språk, hvor målet er mer Gendern

Kjære studenter og studiner…

NAOB definerer studine som “ofte spøkefullt, nå sjelden: kvinnelig student”. I en norsk kontekst befinner vi oss her i et minefelt av hersketeknikker. Men hva med på tysk? Det å insistere på kjønnede former er ikke en hersketeknikk, men feminisme, vil mange av dets tyske foregansmenn og foreganskvinner si.

Som jeg nevnte, deler mine tyske venninner seg på midten. Noen insisterer på å bli kalt for eksempel Student, den mannlige formen – som av dets forkjempere argumenteres for som kjønnsnøytral. Denne formen kalles av lingvister for generisk hankjønn. Det betyr i praksis at mannlige former regnes som nøytral, i den forstand at de representerer både det mannlige og kvinnelige.

Marlies Krämer gikk til sak mot sin lokale bank, fordi de titulerte henne som Kunde og ikke Kundin – den kvinnelige formen.

Pensjonisten fra Saarbrücken vant ikke fram. Krämers bank argumenterte med at generisk hankjønn regnes som kjønnsnøytral, og er derfor ikke et ledd i språklig diskriminering. Retten var enige med banken – en mannlig titulering bryter ikke med likestillingsloven.

Kritikken av generisk hankjønn går hovedsakelig ut på at formen forsterker bestående stereotypier i språket. Når den mannlige flertallsformen av ingeniør, advokat og sjef (Ingenieure, Anwälte, Chefs) brukes for både kvinner og menn, ser tyskerne seg automatisk for seg en flokk med menn, ikke kvinner. Det grammatiske kjønnet forsterker det sosiale kjønnet, og fører på den måten til unødvendige generaliseringer- og usynliggjøring av kvinnene – er argumentasjonen.

Som et ledd i synliggjøring, tok universitetet i Leipzig et utradisjonelt grep i 2013. Angela Merkels alma mater innførte generisk hunkjønn i 2013. Etter samme prinsipp som generisk hankjønn, skal generisk hunkjønn også være en fellesnevner for begge kjønn. I offisielle dokumenter til universitetet heter det derfor ikke Professor eller Rektor, men Professorin og Rektorin.

Sammenskriving og dens estetiske betenkeligheter 

For å unngå å hele tiden måtte skrive begge formene (for eksempel Studenten og Studentinnen), som er plasskrevende, er det utarbeidet noen sammenskrivings-varianter. Noen av valgmulighetene til sammenskriving er:

Student/innen (uttales “Student skråstrek innen”)

StudentInnen (uttales “Student *pause* innen”)

Student*innen (uttales “Student stjerne innen”)

Argumentene mot å bruke de ovennevnte formene bygger i stor grad på estetiske betenkeligheter. For ja, et likestilt språk er ikke særlig pent, i alle fall ikke på papiret. Muntlig er det noe bedre, kanskje bortsett fra variant nr. 2, hvor *pausen* mellom den maskuline og feminine formen kan gi inntrykk av at taleren plutselig har fått et illebefinnende.

Den tredje varianten, med en stjerne som bindeledd mellom formene, har fått kritikk for ikke å være tilpasset personer som er synshemmede og leser punktskrift, og er av den grunn ikke anbefalt av Hannover kommune. Gendern synliggjør nemlig også et noe tragikomisk paradoks: det er vanskelig å betjene to grupper på én og samme tid. Språkpolitikk er også identitetspolitikk. 

Studierende er en flertallsform som blant annet har blitt omfavnet av mange fordi den ikke bygger på han- eller hunkjønn, men er en nøytral form.

Hvilken side har de beste argumentene?

På den ene siden holder jeg noe avstand til pragmatikerne, som bygger sine argumenter på hva som er “fint” (dette er de samme folka som synes det er “tungvint” hvis barn skal være nødt til å ha to etternavn istedenfor kun fars). Det handler nemlig om de små forskjellene, og der er jeg på linje med Gendern-forkjemperne.

Hvor kritikken derimot får gjenklang hos meg, er at en fremtvungen endring av språket ovenfra kan være vanskelig å forankre hos folk. Sensur, som mye av kritikken mot Gendern handler om, vekker nok ikke de mest positive følelsene hos folk, men kan være med på å forsterke motstanden mot konseptet.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *