Anarki i demokratiets vugge

0 kommentarer
 
 

Grekerne fant opp demokratiet, men det første som møtte meg da jeg kom til Hellas var store, voldelige demonstrasjoner. Store politistyrker barket sammen med demonstranter utenfor parlamentet, og det måtte tåregass til for å stoppe opptøyene. Hva hadde skjedd i demokratiets fødeland?

Artikkelforfatter i Exarchia, Aten

Hellas blir regnet som demokratiets vugge. Store deler av det vi i dag regner som vestlig kultur og styresett har sitt opphav her. Da skulle man kanskje tro at grekerne ville legge mye vekt på å ha et rettferdig og velfungerende demokratisk system? Vel, det er ikke nødvendigvis tilfellet.

Jeg flyttet til Hellas i en veldig spesiell periode. I løpet av de første ukene ble en nærmere tretti år lang navnekonflikt mellom Hellas og republikken Makedonia, nå Nord-Makedonia, behandlet i det greske parlamentet. En knapp uke før avstemningen ble det arrangert en stor demonstrasjon med rundt 60.000 deltakere fra hele landet.

I løpet av de første ukene vandret jeg mye rundt i sentrum av Aten. Her finner man mange ulike bydeler. En av dem er Exarchia. En bydel som skaper frykt hos mange. Her er det ofte kamper mellom politi og maskerte anarkister, vinduer blir knust, biler blir satt fyr på og bruken av tåregass sitter løst hos opprørspolitiet. Jeg havnet selv i denne bydelen tilfeldig da jeg skulle besøke noen venner. Bydelen minner om gamle Havana, med nedslitte hus fulle av graffiti. På et av torgene var det samlet en folkemengde, og de hadde fyrt opp to bål. Lenger nede i gata stod politiet klare med skjold. Stemningen var helt annerledes enn et par kvartaler lengre nede hvor folk i dress nøt en bedre middag.

Hellas har også en historie med terrorisme. I desember ble lokalene til TV-kanalen Skai bombet av en anarkistisk gruppe. Angrepet skjedde etter stengetid og ingen kom til skade, men en samlet presse kalte hendelsen et angrep på demokratiet. Også ekstreme grupperinger fra ytre høyre har benyttet vold som virkemiddel flere ganger i løpet av de siste årene. Mest kjent er kanskje drapet på den antifascistiske rapperen Pavlos Fyssas i 2013 som kort tid etter ble gjengjeldt med drap på to medlemmer av Gyllen Daggry.

Jeg begynte å fundere over hva som fikk unge folk til å delta i voldelige grupperinger og opptøyer. En viktig grunn er finanskrisen som rammet Hellas hardt i 2008 og årene etter. Noen år tidligere oppga greske myndigheter feilaktige tall for å bli med i euro-samarbeidet, samtidig som de lånte mye penger for å finansiere velferdstiltak. Etter finanskrisen ville bankene ha tilbake pengene. Flere mistet jobben, lønningene ble lavere, flere ble midlertidige ansatte, helsesektoren ble hardt rammet, arbeidsledigheten blant unge nærmet seg 40 % og over en halv million høyt utdannede unge grekere forlot landet. Prisnivået på varer og tjenester sank ikke i takt med lønnskuttene. Hellas ble satt under overvåkning av EU med krav om reformer og grep for å få økonomien og landet på fote igjen. Krav som virker rimelige og godt ment fra EU sin side. Samtidig har EUs overstyring ført til hat og frustrasjon hos grekerne, og til at flere har blitt med i radikale grupper.

Som statsviter er jeg veldig opptatt av politikk og hvordan samfunnet styret og utvikles. Da jeg kom til Hellas ble jeg nærmest forvirret. Her er det et kaos av partier og politikere som prøver å få frem sitt budskap. Jeg har fulgt amerikansk politikk tett gjennom flere år og jeg ser flere likheter mellom gresk og amerikansk politikk. Først og fremst er det mye drittslenging og skittent spill mellom partiene, og særlig i år siden det er valgår i Hellas. På godt norsk kan man si at det er helt Texas. For å bli politiker i Hellas må man enten være styrtrik eller være i familie med tidligere politikere. I mange tilfeller støtter politikere ulike tiltak for å sanke stemmer eller for å hjelpe venner og bekjente, uten at de tenker på om løsningen er bra for landet på lang sikt.

Det kan virke som at politikerne er mer opptatt av kortsiktige løsninger som kan være til fordel for deres karriere istedenfor langsiktige løsninger som er til det beste for landet. Kanskje det er derfor dagens unge grekere er preget av håpløshet og liten tro på fremtiden. Allikevel stopper ikke samfunnet opp. Folk lar seg ikke knekke og de tar opp kampen til tross for finanskrise, korrupsjon, fattigdom, arbeidsledighet og politikere som ikke leverer. Der nok derfor det er anarki i demokratiets vugge.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *