Humor i alvorets øyeblikk – britene ler nervøst i møte med Brexit

0 kommentarer
 
 

Da jeg skulle velge hvilket land jeg ville studere i etter videregående satte jeg opp en lang liste med «pros» og «cons» for hvert av kandidatene. Den Britiske kulturen, og særlig humoren, var en av de viktigste argumentene som fikk meg til å velge Exeter.

På mange måter var jeg heldig. Mediedekningen av Brexit har nemlig på ingen måte savnet humoristiske innfallsvinkler. Den kaotiske måten Brexit har utfoldet seg på har gitt journalister og kommentatorer mangfoldige muligheter til å drive gjøn med den politiske eliten i landet.

Jeg har selv hatt stor glede av humoren som omkranser brexit-debatten. Men det var ikke før etter at jeg satte i gang med Bachelor-oppgaven min om satirens historiske rolle at jeg begynte å reflektere over hva disse vittighetene egentlig skjulte under overflaten; hva var de egentlig et uttrykk for?

Ifølge én teori ligger det i menneskets latter et underbevisst ønske om å bli kvitt en negativ følelse. Selvironi er et eksempel på slik humor. Man prøver å komme noen i forkjøpet ved å påpeke en tenkt svakhet, man ler høyt, og avverger dermed spydighetene allerede før de blir fremsagt. Det samme gjelder pinlige tabber eller situasjoner. Når en dårlig samtale opplever en såkalt «awkward silence»hender det ofte at man både rødmer og ler litt (ehe).

Velger man å anvende denne teorien på Brexit-latteren vil man da si at den skjuler en dyp kollektiv angst. Å vitse rundt Storbritannias fratredelse fra EU vil da være et forsøk på å undertrykke tanken på at det én dag faktisk vil skje. Dette forklarer hvorfor satiren oftest produseres av liberale remainers, prosessens mest forskrekkede vitner. Så kan man jo spørre seg: hvis humor hjelper noen med å finne litt lettelse i en uggen situasjon, er ikke det en god ting?

Jo! Det vil jeg absolutt si. En akademiker som har studert akkurat dette heter Brandon Lee. Han har skrevet om hvordan Tyskland benyttet seg av humor i etterkrigstiden for å bearbeide og for å takle sin egen fortid. Dette var utrolig viktig for den psykologiske gjenoppreisningen av landet. Å kunne vitse, ikke bare med den nazistiske fortiden, men også med DDR, har ifølge Lee fungert som en slags kollektiv coping-mekanisme. Under mitt eget Erasmus-opphold i Berlin var jeg vitne til noen hysterisk morsomme Hitler-vitser fortalt av en kompis fra München. Han passet imidlertid på å presisere at han ikke ville fortalt slike vitser til hvem som helst.

Kanskje kan det tenkes at britenes evne til å finne humoren i enhver situasjon vil komme dem til gode en gang i fremtiden. Hvis skrekkscenarioene med et kaotisk «No Deal Brexit» blir virkelighet, vil kanskje humoren i det minste bidra med litt midlertidig lettelse. Vel, la oss ikke ta sorgene på forskudd!

I mellomtiden kan dere gjerne ta en titt på min personlige liste over de fem morsomste nyhetsdekningene av Brexit.

Nummer en handler om en velkjent videosnurt der ansiktene og uttalelsene til profilerte britiske politikere har blitt redigert inn i selekterte utsnitt fra filmen Titanic. Definitivt en vinner for tilhengere av audiovisuell satire.

Nummer to er en artikkel av den britiske journalisten Rosa Price, som gir oss et scenario der de Brexit-ansvarlige skikkelser blir stilt for retten. Særlig forsvaret og publikums reaksjon er gylne øyeblikk i denne domstolen.

Nummer tre er et klipp fra BBC om Theresa Mays forsøke på en gjenforhandling av avtalen sin sent i Januar. En “tabbe” i kringkastingen fikk det til å virke som om May fløy til Brussel i et meget uvanlig fly.

Nummer fire er en artikkel av stand-up komikeren Stewart Lee, en av de mest sofistikerte Brexit-vitserne. Han utmerker seg særlig ved sine enestående teorier rundt motivasjonene til Leave-velgere.

Nummer fem er skrevet av kommentatoren Donald Clarke. Dog mindre vits-intensiv enn de andre har den sine glansmomenter og byr på god innsikt i irske oppfatninger av Brexit. Irlands skjebne er tett knyttet til Brexit og irene er britenes brothers in arms når det kommer til solid humor.

God fornøyelse!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *