Kinas inntreden i Hellas

0 kommentarer
 
 

På en tur til den greske øya Santorini la jeg merke til at Hellas er et populært reisemål for kinesiske turister. De greske øyene er spesielt populære for brudepar. Om det er filmer som My Big Fat Greek Wedding og Mamma Mia som er årsaken til dette kan diskuteres.

Det er imidlertid ikke bare turister og brudepar som setter et kinesisk preg på det greske samfunnet. Det gode forholdet mellom Hellas og Kina er noe jeg har lagt merke til de siste månedene. De to landene har etablert et tettere bånd siden 2008. Dette har vekket interesse i internasjonale medier og ført til spekulasjoner om hvordan forholdet vil utvikle seg.

Som praktikant ved den norske ambassaden i Aten følger jeg nøye med på hvordan stormaktene prøver å posisjonere seg i landet. De siste årene har Kinas utenrikspolitikk endret seg  til å fokuserte mer på økonomi og investeringer rundt om i verden. Landet streber etter økt økonomisk vekst og selvforsyning. Den maritime silkeveien har dermed vært en viktig del av Kinas utenrikspolitikk siden lanseringen i 2013. Kina står i bresjen for utvikling av infrastruktur som skal koble Sørøst-Asia, Oseania, det indiske hav og Øst-Afrika tettere sammen. Dette forklarer deres interesser i Hellas, men hvorfor er grekerne interessert i Kinas inntreden?

Finanskrisen i 2008 satte gresk økonomi ut av spill. For å komme på beina igjen var det nødvendig med privatisering og investeringer fra utlandet. Eiendomsprisene falt kraftig etter krisen, og en stund kom det hundrevis av kinesiske investorer hver uke for å kjøpe leiligheter og eiendommer av ypperste klasse i Hellas. Kina har vært på hugget og gjort investeringer i andre prosjekter, blant annet i landets største havn i Piraeus. Havnen har utviklet seg til å bli en av Europas største, og den har blitt en viktig inngangsport for transport av varer til det europeiske fastlandet, og dermed en sentral del av Kinas maritime silkevei.

Kinas entré i Hellas har ikke bare vært en dans på roser. For en tid tilbake kom det frem at det har blitt utført omfattende skattesvindel med importerte varer via havnen i Piraeus. Det førte til at Hellas fikk en bot på 200 millioner euro fra EU. Kineserne ønsket også å bygge kjøpesentre og hoteller nær havneområdet, noe som ikke falt i god jord hos lokalt næringsliv. Dermed ble utbyggingsplanene stanset. Dette er bare ett av mange eksempler på lignende utfordringer.

Kinesernes inntog i Hellas har skapt reaksjoner i EU og USA. Amerikanerne ser på Kina som en konkurrent som må konfronteres, noe den pågående handelskrigen viser tydelig. EU sier at de ser på Kina som en strategisk partner, men Kinas involvering i land nær Middelhavet sees på som et forsøk på å få kontroll over viktig infrastruktur i regionen. Kina er også involvert i prosjekter i Italia og Portugal samtidig som de har tatt initiativ til et styrket samarbeid med elleve medlemsland i EU og fem land på Balkan. Samarbeidet går under navnet 16+1. Kina bygger og finansierer viktig infrastruktur som veier, jernbane og kraftverk i underutviklede deler av Europa, og i gjengjeld får de strategisk tilgang til deler av den europeiske økonomien.

Det er vanskelig for USA, Tyskland og Frankrike å stille opp med like mye kapital, men de prøver å begrense Kinas fremvekst på andre måter. Nylig satt EU opp et system for å beskytte mot investeringer i kritiske sektorer som teknologi og infrastruktur, i frykt for spionasje. Man ser en lignende utvikling i saken om det kinesiske teknologiselskapet Huawei som har vakt internasjonal oppsikt på grunn av amerikanske påstander om spionasje på vegne av Kina. EUs forslaget har møtt motstand i Hellas.

For en tid tilbake siden kom jeg over en undersøkelse om grekernes holdning til Kina. Her kommer det frem at grekere generelt har en positiv holdning til Kina, noe som er ganske forskjellig fra andre europeiske land. Den greske utenriksministeren var nylig i Beijing for å styrke samarbeidet og promotere mulighetene for investeringer, til tross for misnøye i kinesiske selskap på grunn av blokkeringen av utvikling i området rundt Piraeus havn. Om kinesernes skattesnusk og kontroll over viktig infrastruktur kommer til å endre grekernes holdninger er tvilsomt.

Hellas er et interessant land for en ekspanderende stormakt som Kina, og for et kriserammet land med behov for økonomisk vekst er det praktisk med en pengesterk partner. Utviklingen tyder på at Hellas kommer til å fortsette å være en brikke i Kinas spill i årene som kommer. Enten Brussel og Washington liker det eller ikke.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *