Innovasjon, gründere og veien ut av krisen for Hellas

0 kommentarer
 
 

Året er 2010. Den amerikanske finanskrisen har blitt en global gjeldskrise. En av Europas minste økonomier, den greske, bringer euroen til randen av kollaps, og krisen får store konsekvenser. En halv million unge grekere forlater landet for å finne jobber andre steder – unge mennesker som er helt nødvendige for en sunn gresk økonomi.

Artikkelforfatter på gründerhuset Orange Grove i Aten, Bilde: privat

Siden jeg startet i lokalpolitikken hjemme i Flekkefjord har jeg vært interessert i hvordan arbeidsplasser skapes. Det førte til at jeg meldte meg inn i flere gründerforeninger under studietiden ved Universitetet i Agder. Samtidig hadde jeg praksis i næringsavdelingen i Kristiansand kommune, og hadde kontorplass på et gründerhus. Dette konseptet var nokså nytt på den tiden, men som en reaksjon på oljekrisen i 2015 ble det satset tungt på nye idéer rundt om i landet. Det førte til stor oppmerksomhet, flere midler og nye tiltak for at flere skulle satse.  

Jeg ville undersøke nærmere hvordan det er å være gründer i Hellas og om entreprenørvirksomhet kan bidra til å få den greske økonomien tilbake på beina. I min søken etter svar besøkte jeg gründerhuset ‘The Cube’, som er det første av sitt slag i Aten. Gründerhuset startet opp rett etter finanskrisen og tilbyr hjelp til oppstart for gründere og gode nettverksmuligheter. Her hadde jeg en lengre samtale med grunnleggeren og møtte entreprenører innen romfart, skipsfart og spillutvikling. For å få mer kjøtt på beinet besøkte jeg i tillegg Orange Grove, som er et lignende konsept støttet av den nederlandske ambassaden. Der fikk jeg med meg en konkurranse mellom gründere fra mat- og landbrukssektoren, og møtte også entreprenører innenfor turistsektoren.

Jeg brukte anledningen til å bli bedre kjent med gründermiljøet, og stilte spørsmål til jeg ikke hadde mer å spørre om. Det jeg ville undersøke nærmere var hvorfor gründerne valgte å satse på sin egen idé, hva slags støtteordninger man har, hva som må til for å lykkes og om gründerne klarer å utvikle levedyktige bedrifter.

I samtalene kom det frem at det greske næringslivet tradisjonelt har vært preget av små familiebedrifter. Dette er noe jeg kjenner igjen fra dypdykket jeg gjorde innenfor gresk skipsfart, som du kan lese her.

For noen uker siden kom jeg over en undersøkelse som viste at 70 % av de 776.900 jobbene som forsvant mellom 2008 og 2018 var fra små og mellomstore bedrifter. Det kan tyde på at små bedrifter ble rammet hardt av finanskrisen, men også at mange heller ikke har blitt med på den økonomiske oppturen i årene etter krisen. Fortsetter denne trenden kan man stille spørsmål ved hvor viktig rollen til gründerne egentlig er.

Grunnleggeren av The Cube fortalte meg at teknologiutvikling er i vinden og at flere unge velger å satse. Flere av gründerne jeg snakket med drev med en form for teknologiutvikling, og Hellas har sett en massiv utvikling innenfor software-produksjon de siste årene. Utviklingen er ikke like kjent utenfor Hellas’ landegrenser, men det er en stadig viktigere eksportvare for landet.

Jeg var også interessert i å lære mer om offentlig sektors rolle. I Norge er offentlig sektor en uunnværlig støttespiller for entreprenører, og tilgangen på privat kapital er vanligvis en utfordring. I Hellas er det annerledes. Gründerne ønsker minst mulig innblanding fra offentlig sektor, og grunnleggeren av The Cube pekte på ulik kultur innenfor offentlig og privat sektor. De private aktørene kjenner markedene best. Midler fra offentlig sektor har ofte feil fokus, og de private gründerhusene fokuserer mest på å utvikle brukbare produkter og skaffe kunder. De fleste inkubatorene som har blitt startet av offentlig sektor har ikke gjort det like bra som de private, og flere har blitt lagt ned. Det er god tilgang på kapital fra offentlig sektor, men det er svært tidkrevende. Gründerne kan risikere å havne i en innestengt situasjon som hindrer innovasjon.

Gründerhuset Orange Grove, Bilde: Vebjørn Hobbesland

Gründerne fortalte meg også at lover og regler for å starte bedrift har bedret seg de siste årene, men at det fortsatt er tidkrevende og tungvint å samarbeide med den offentlige sektoren. I tillegg er mangelen på finansiering betydelig. Bankene ønsker fremdeles ikke å låne ut penger, og investeringer i oppstartsbedrifter kommer i stor grad fra private investorer. Videre utvikling av banksystemet er nødvendig for at gründere skal kunne konkurrere med andre land i eurosonen.

Skattene er også for høye for bedrifter i oppstartsfasen. Gründerne må dermed prioritere å betale skatt istedenfor å gjøre bedriftene sine konkurransedyktige. På denne måten hindres utviklingen som igjen fører til at mange må legge ned.

For det tredje er den greske kulturen preget av en slags innovasjonspessimisme, og flere tenker heller på fortid og nåtid enn fremtid. Mange er redde for å mislykkes med sin bedrift og velger derfor å ikke satse. Det er et europeisk problem at feil ikke blir tilgitt like lett som for eksempel i USA. Mer fokus på entreprenørskap allerede i grunnskolen kan bidra til utviklingen av kulturen.

Både i Norge og Hellas er det er økende fokus på innovasjon og entreprenørvirksomhet. På den ene siden har jeg funnet ut at det er store forskjeller når det gjelder tilgang på kapital, skatt, kultur og offentlig sektors rolle i gründermiljøene i Norge og Hellas. På den andre siden er det felles for alle gründere er at man ikke overlever uten brukbare produkter eller tjenester som kundene trenger.

Hellas er et land med mange kloke hoder, men deres kultur og strukturelle begrensinger stikker kjepper i hjulene for innovasjon og nyskaping. For at gründerne skal bli en sentral del av den økonomiske utviklingen i Hellas må det satses på flere områder. Det må skapes en kultur for å mobilisere unge grekere til å ta initiativ til å starte for seg selv, de økonomiske vilkårene for bedrifter i oppstartfasen må forbedres, offentlig sektor må være tydelige på sin rolle og tilgangen på kapital må bli større for at gründerne skal kunne levere et betydelig bidrag til vekst i gresk økonomi i årene fremover.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *