Valg i Hellas – Kan Tsipras holde stand?

0 kommentarer
 
 

Det er valgår i Hellas, og ikke et hvilket som helst valgår. I løpet av de kommende månedene skal det avholdes både lokalvalg, Europavalg og parlamentsvalg. Det er helt åpent hvem som kommer til å vinne, og valgkampen er i gang.

Som praktikant ved den norske ambassaden i Aten har jeg fulgt utviklingen tett siden starten av januar. Det er knyttet stor spenning til om Alexis Tsipras og hans parti Syriza klarer å beholde regjeringsmakten. Perioden fra juntastyrets fall i 1974 til starten av gjeldskrisen i 2010 var preget av jevnlig maktbytte mellom det konservative partiet ‘Nytt demokrati’ og sosialdemokratiske PASOK.

Sistnevnte fikk brorparten av skylden for gjeldskrisen og er i dag i praksis utradert. Det tidligere statsbærende partiet eksisterer nå kun som en del av partialliansen KINAL. PASOKs fall fra makten var så spektakulært at det ble opphavet til begrepet «pasokifisering», som brukes om plutselig og fullstendig sosialdemokratisk kollaps som fenomen.

‘Nytt demokrati’ er favoritt til å ta over makten. Det ble lenge spekulert i om statsminister Tsipras ville skrive ut nyvalg samtidig med lokal- og EU-valgene i mai, men nå tyder alt på at han vil sitte hele perioden ut, altså frem til oktober.

Det venstrepopulistiske Syriza kom til makten i januar 2015 med lovnader om å skrote EUs redningspakke, og etter en kontroversiell folkeavstemning i juli 2015, svarte 60 prosent av det greske folket nei til EU-avtalen. Tidsfristen for å inngå en avtale utgikk før Hellas fikk bestemt seg, og det førte til at den europeiske sentralbanken sluttet å finansiere Hellas. Tsipras ble tvunget tilbake til forhandlingsbordet i Brussel. Partene ble enige om en ny avtale som mange mente at var enda dårligere for Hellas enn avtalen som ble tilbudt før folkeavstemningen. Tsipras gikk av som statsminister i august 2015 på grunn av opprør i eget parti, men gikk seirende ut av det påfølgende nyvalget. Partiet har klart å holde makten siden 2015, men har slitt med å få gjennomslag for sin politikk i parlamentet etter at regjeringskoalisjonen med samarbeidspartiet ANEL raknet i januar.

Lokal- og EU-valget blir en forsmak på parlamentsvalget. Statsministerens hovedutfordrer er Kyriakos Mitsotakis fra ‘Nytt Demokrati’. Den tidligere ministeren for administrativ reform har kommet godt i gang med valgkampen og er favoritt til å overta makten. Han har også vunnet popularitet utenfor Hellas etter at han gikk i spissen for å suspendere den ungarske statsministeren, Viktor Orbans parti fra den europeiske partigruppen de begge tilhører.

På den andre siden skal man ikke avskrive Syriza. Gapet på meningsmålingene er ikke større enn fem til ti prosentpoeng og kampen står om å sikre støtte fra sentrumspartiene. Syriza lanserte nylig en allianse med flere sentrumspartier som stiller sammen til EU-valget. Alliansen skal øke Syrizas sjanser i valget og samtidig være et fundament å bygge videre på etter et eventuelt valgnederlag i parlamentsvalget.

Økonomi er en sentral del av valgkampen, og mange grekere er opptatt av hvordan partiene kan hjelpe dem etter gjeldskrisen. Regjeringen har over lengre tid delt ut penger til forskjellige tiltak som skal gjøre hverdagen enklere. Eksempler er økning av minstelønnen, reduksjoner av skatt på inntekt, merverdiavgift, skatt på drivstoff og digitalisering av skatte- og sosialordninger. Regjeringen har planlagt å bruke så mye penger at de nesten beveger seg utenfor handlingsrommet som er avtalt med institusjonene i låne- og reformprogrammet. Opposisjonspartiet ønsker på sin side å redusere skatter og øke utenlandsinvesteringer for å øke veksten i økonomien.

Det er også mye spennende på gang i gresk utenrikspolitikk. Tsipras har i stor grad lyktes i å gjøre Hellas til en viktigere aktør internasjonalt. Den største fjæren i hatten er avslutningen på navnestriden mellom Hellas og det som nå heter republikken Nord-Makedonia. Les mer om det her.

Det kan virke som at gresk utenrikspolitikk går ut på å forsøke å bli venner med alle. På den ene siden har Hellas et veldig godt forhold til USA. Amerikanerne har fått øynene opp for regionen og de er nå i gang med utviklingen av sin nye strategi under navnet ‘Eastern Mediterranean Security and Energy Partnership Act’. På den andre siden prøver Hellas samtidig å utvikle et godt forhold til de andre landene i EU, Kina, Russland og også land som Egypt og Israel. Forholdet til Tyrkia har imidlertid tilspisset seg på grunn av olje- og gassfunn og uenigheter om rettigheter på kontinentalsokkelen. Det er større interesse for både Sørøst-Europa generelt og Hellas spesielt enn det har vært på lenge og Tsipras forsøker etter beste evne å smi mens jernet er varmt.

Det blir spennende å se om statsministerens innsats internasjonalt kan skaffe ham flere velgere på hjemmebane, eller om kamelene som måtte svelges for å ro i land Makedonia-avtalen kan føre til regjeringsskifte. Valgene i mai er uansett bare starten på et spennende år for gresk politikk og økonomi.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *