Kampen om Middelhavet – stormakter i olje-konflikt

0 kommentarer
 
 

I det østlige Middelhavet møtes tre kontinenter, og området er preget av store spenninger. USA, Russland og Kina prøver alle å posisjonere seg, den førti år lange konflikten på Kypros fortsetter og Tyrkia kommer stadig med provokasjoner. Hellas befinner seg midt oppi dette, som et naturlig sentrum mellom Europa, Asia og Afrika.

I følge gresk mytologi sendte Zevs sine to ørner ut for å finne verdens midtpunkt. De fant Delfi, som ligger i fjellene noen timer fra Aten, og i mange århundrer var dette et kulturelt og religiøst sentrum for den hellenistiske verden. Da er det kanskje naturlig at grekerne ser på sitt land i dag som et knutepunkt mellom kontinentene. Tidligere har jeg skrevet om hvordan Hellas ønsker å utvikle seg til et knutepunkt for transport med god hjelp fra kineserne. Denne artikkelen kan du lese her.

Hellas streber også etter å bli et knutepunkt for energi, og dette er et tema jeg bestemte meg for å undersøke nærmere i løpet av de siste ukene mine som praktikant ved den norske ambassaden i Aten. Satsingen på energi blir ofte omtalt som en av veiene ut av gjeldskrisen. Jeg ble kjent med satsingen nokså raskt da jeg deltok på Athens Energy Forum helt i starten av oppholdet mitt her i Aten. Hellas har tidligere vært dominert av statlige selskap, men dette er i ferd med å endre seg. Privatisering av energisektoren, åpning for utenlandske investeringer og større satsing på fornybar energi blir sett på som muligheter til å få hjulene i gang igjen.

Satsingen baserer seg på å utvinne olje og gassressursene utenfor Hellas og Kypros, men det handler også om transport av energiressurser mellom kontinentene. I slutten av mars ble det signert en avtale mellom Hellas, Kypros og Israel om byggingen av ‘EastMed pipeline’. Dette er et stort prosjekt til 6,2 milliarder euro, som skal forsyne Europa med gass via Hellas og Kypros.

De siste årene har det oppstått en isfront mellom USA og Russland etter gradvis forbedring på 90- og 2000-tallet. Før jeg kom til Hellas visste jeg ikke at det var så store interesser fra stormaktene for regionen øst i Middelhavet. Den amerikanske utenriksministeren gjestet et møte mellom Hellas, Kypros og Israel i slutten av mars, og sendte et sterkt signal om USAs interesser i regionen. De har kommersielle interesser i flere prosjekter, inkludert leting etter gass utenfor Israel og transport av naturgass til landene i regionen. USA sin støtte til ‘EastMed pipeline’ er også et forsøk på å begrense Russlands innflytelse og deler av Europas avhengighet av russisk gass. Den amerikanske kongressen er i gang med behandlingen av sin nye strategi ‘Eastern Mediterranean Security and Energy Partnership Act’. I denne regionen ser man tydelige tegn på at den kalde krigen kan være på vei tilbake, og at stormaktene posisjonerer seg tilsvarende.

Siden jeg flyttet til Hellas har jeg lagt merke til store spenninger mellom Tyrkia og de andre landene i nærheten. I slutten av mars ble det avholdt lokalvalg i Tyrkia, og president Erdogan brukte anledningen til komme med flere provokasjoner mot Hellas og Kypros, for eksempel ble statsminister Tsipras sitt helikopter tvunget til å vike for tyrkiske jagerfly under et besøk til en gresk øy nær Tyrkia. I et TV-intervju uttalte Erdogan at Hagia Sofia, som opprinnelig var hovedsetet til den gresk-ortodokse kirken, burde omgjøres til en moské, og forsvarsministeren uttalte at Tyrkia har rettighetene i Svartehavet, Egeerhavet og det østlige Middelhavet, inkludert Kypros. Slike provokasjoner er vanlige i tyrkisk valgkamp, men jeg la merke til at de fortsatte etter at valget var over.

I slutten av februar ble det funnet store gassreservoarer utenfor Kypros. Det vekket interessen hos stormaktene og Tyrkia. Erdogan har vist stor misnøye med energiplanene på Kypros, og at Tyrkia er ekskludert fra samarbeidet mellom andre land i regionen. Tyrkia har satt i gang flere militærøvelser samtidig som de selv har startet å lete etter olje innenfor Kypros sin sone.

Kypros, som har vært delt i en tyrkisk og gresk sone siden 1974, har reagert kraftig på at Tyrkia har startet med leting etter olje og gass innenfor den kypriotiske eksklusive sonen. Kypros har utstedt en internasjonal arrestordre mot mannskapet på et tyrkiske boreskip og mot direktøren i det tyrkiske petroleumsselskapet TPAO. Kypros og Hellas har gått sammen for å få EU til å komme med sterkere reaksjoner mot Tyrkias operasjoner, og truer med å blokkere fremtidig utvidelse av unionen om de ikke blir hørt. Kypros ønsker også at EU skal avslutte samtalene om en tollunion med Tyrkia, trekke seg fra visa-avtalen og at det skal kuttes støtte via NATO.

Samtidig befinner Tyrkia seg i en anspent situasjon med USA hvor de ønsker å kjøpe nye amerikanske jagerfly og samtidig gå til anskaffelse av nye missiler fra Russland. At et NATO-land har valgt å skaffe seg våpen fra Russland har skapt sterke reaksjoner. Det har også kommet meldinger om at Tyrkia vurderer å utplassere en av de nye russiske missilene på sørvestkysten, rettet mot Hellas og Kypros.

Selv om gresk mytologi beskriver Delfi i Hellas som verdens midtpunkt, kan store spenninger i regionen stå i veien for at Hellas planer om å bli knutepunktet for energi mellom Europa, Asia og Afrika. På den ene siden er det mye energiressurser i regionen, og et stort potensial for å bygge ut nyttig infrastruktur for å transportere ressursene. På den andre siden er regionen preget av store spenninger mellom EU, USA og Israel på den ene siden, og Russland og Tyrkia på hver sin side. Om Hellas lykkes med å etablere seg som energiknutepunkt avhenger av hvordan de håndterer spenningene, deres samarbeidspartnere og hvilke avtaler de klarer å bli enige om.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *