Bak røde lys er det mørke tilstander

0 kommentarer
 
 

Til tross for at det er organisert og synlig, er ikke Amsterdams Red Light District like velfungerende som mange skulle tro.

I fjor flyttet jeg til Maastricht, en by helt sør i Nederland. Å flytte fra Norge til Nederland var intet stort kultursjokk, men det har lært meg mye om landet jeg ikke visste mye om fra før. Blant annet fikk jeg se hvordan lovliggjøringen av hasj faktisk så ut og påvirket røykekulturen blant innbyggerne, eller hvordan investering i en infrastruktur som inkluderer sykler har vært et positivt tiltak for landet og klimaet. Noe av det jeg hadde hørt mest om angående Nederland var selvfølgelig Amsterdams mange muligheter for kjøp av marihuana, men også sex. Red Light District er et velkjent strøk som tiltrekker mange turister. Naiv som jeg var, var jeg overbevist om at dette måtte være en velfungerende industri med lite kriminalitet. Jeg ble derfor overrasket da jeg satte meg inn i det, for så å finne ut at det slett ikke stemte – snarere tvert imot.

Amsterdam mottok 19 millioner besøkende i fjor. Omtrent 23 % reiser for å ta turen innom de kjente «coffee shops», og tar god nytte av Nederlands legalisering av hasj og liberale politikk. Litt mindre, men fortsatt veldig populært, er Red Light District; et av Nederlands eldste strøk som nå livnærer seg på sex-salg. Med utstilte prostituerte i de røde, lysende vinduene er det omtrent 200 000 mennesker som hvert år tar turen inn og lukker gardinene. Red Light District er også kjent, i det minste blant de fleste besøkende, for å være lovlig og dermed trygt. Det blir oppfattet som frivillig prostitusjon og er et åpent marked for kjøp og salg av sex. Men hva om man tar et litt nærmere blikk på hva som egentlig foregår under de røde lysene?

Det som en gang kunne virke som en progressiv, nesten revolusjonerende tilnærming til sexindustrien har vist seg å kanskje ikke være så glamorøs som man skulle tro. Da regjeringen åpnet for lovliggjøring i distriktet i år 2000, var ønsket at ved å legge frem alle kortene og støtte sexarbeiderne, ville kriminaliteten som følger forsvinne. Ambisjonen var at dette ville føre til tryggere omgivelser for kvinnene, og dermed ville menneskehandel ta slutt – i det minste reduseres drastisk. Til landets fortvilelse kan det virke som det har gått motsatt vei; sexindustrien har vokst og menneskehandel er et stort (!) problem for Nederland. Mange tar nytte av en mulighet de ikke finner noe annet sted; å kjøpe sex i et aksepterende miljø.

Innen 2010 hadde antall sexarbeidere fra Øst- og Sentral-Europa, stasjonert i Nederland, økt med 50 – 70 %. Samme år antok også politiet, som jobbet med omtrent 40 saker angående menneskehandel i året, at rundt 40 % av alle sexarbeidere i Amsterdam var ofre for ulovlig sextrafikk (de som jobbet i helsesektoren trodde tallet lå på hele 90 %). I 2017 ble det gjennomført en studie som estimerte at det var 6250 ofre for menneskehandel i landet – et skremmende høyt tall. På grunn av det stadig voksende problemet ble det i 2018 åpnet for diskusjoner i senatet angående ulovliggjøring av sexkjøp – på lik linje med land som for eksempel Norge. Et slikt tiltak kan være effektivt og nødvendig i kampen mot menneskehandel i Nederland.

Flere av mine venner som også bor i Nederland er ikke engang klar over problemet, og jeg kjenner mange som har tatt turen innom for å sjekke ut stedet. Det er tragisk at et så stort problem mottar så lite oppmerksomhet, og at bevisstheten angående naturen bak prostitusjonen i Red Light District er så lav blant turister som besøker Amsterdam. Forhåpentligvis kan den pågående diskusjonen om mulige løsninger sette lys på situasjonen og åpne øynene til flere som har tenkt seg på hasjtur til Amsterdam med Red Light District som en av severdighetene.

Bilde: Rungbachduong


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *