Flukten fra hønsegården: urbanisering i Portugal
Siden 1960 har Portugal undergått en tydelig urbaniseringsprosess. Hva er effekten av økt innflytting til byene på kort og lang sikt?
iEuropa i Porto:
Urbanisering er ofte en sentral faktor i økonomisk vekst og er en klar tendens som har karakterisert den demografiske utviklingen verden over siden den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet. Siden den økonomiske aktiviteten ofte sentreres i urbane områder, stimuleres intranasjonal migrasjon fra bygdesamfunnene til byene. Portugal er inget unntak: urbaniseringen har vært en pågående prosess over de siste århundrene.
Mens områdene i sentral-Portugal opplever fraflytting og avfolking, vokser de økonomiske sentra rundt Porto i nord og Lisboa i sør seg stadig større. I dag bor nesten halvparten av landets befolkning på drøyt ti millioner innbyggere i disse to byene, med en tredjedel konsentrert rundt hovedstaden.
“Urbanisering er ofte en selvforsterkende prosess”
Avfolkningen av innlandet økte under Estado Novo-regimet. Innlandet har tradisjonelt sett bestått av små bygder der jordbruk er hovednæringen. Utbredt fattigdom og økonomiske utfordringer knyttet til selvbergingsjordbruk kan forklare motivasjonen bak migrasjonen på 60- og 70-tallet. Skogbranner har også ødelagt store landområder og gjort dem uegnet for dyrking, og med mekaniseringen av jordbruket har dessuten sysselsettingen i primærnæringene falt.
Lokalbefolkningen i disse jordbrukssamfunnene har dermed blitt nødt til å finne jobb i andre næringer. Samtidig har industrialisering og framveksten av servicenæringen økt etterspørselen etter arbeidskraft i urbane områder, særlig med landets integrasjon i det europeiske økonomiske fellesskapet og turistifiseringen av økonomien.
Konsekvensen har vært en tilstrømming av migranter fra rurale til urbane områder. Særlig de unge søker til byene, eller utlandet, for bedre utdannings- og arbeidsmuligheter. Byene har vokst gjennom “suburbanisering” ved at innflytterne ofte bosetter seg i forstedene, som over tid har blitt omfattet av bygrensene eller smeltet sammen i en byregion som Stor-Lisboa.
Urbanisering er ofte en selvforsterkende prosess. Når flere flytter fra innlandsområdene, reduseres insentivene til å bli igjen: ressursene forsvinner slik at infrastrukturen svekkes, og lokale bedrifter blir kanskje nødt til å legge ned, noe som reduserer antall arbeidsplasser ytterligere. Hvis legen, tannlegen, bakeren og kjøpmannen legger ned og flytter til Lisboa eller nærmeste storby, hvorfor skal du bli igjen da?
Mange landsbyer i innlandet består i dag av et par hundretalls innbyggere; noen har fullstendig kollapset. Ofte er det bare den eldre generasjonen som står igjen. Hvem skal forsørge dem, og hvilken fremtid venter disse lokalfellesskapene de neste tiårene?
“Når de unge forsvinner til byene, utgår dessuten muligheten til å tilegne seg ekspertisen man lærer gjennom praksis og erfaring.”
Med en minkende og aldrende rural befolkning blir bevaringen av kulturarven utfordrende: nå står kulturelle tradisjoner og håndverkspraksiser i fare for å forsvinne. Et par eksempler er Minderico, et utdøende iberoromansk språk fra landsbyen Minde, og produksjonen av tradisjonelle Folião-masker som fra gammelt av ble brukt under markeringen av Entrudo tre dager før påske.
I dag er denne festen erstattet med karnevalfeiringen, og det er bare to gjenlevende håndverkere som lager disse maskene på den tradisjonelle måten. Når slike elementer av kulturen forsvinner, kan den lokale identiteten og tilknytningen svekkes, noe som ytterligere kan øke villigheten til å forlate området man er født for å søke lykken i byene.
Jordbrukskunnskap som har gått i arv gjennom generasjonene står også i fare for å gå tapt. Landet opplever en konsistent og betydelig reduksjon i antall bønder. Særlig bekymringsfullt er det lave antallet unge jordbrukere: bare fire prosent av landets bønder er under 40 år. Når de unge forsvinner til byene, utgår dessuten muligheten til å tilegne seg ekspertisen man lærer gjennom praksis og erfaring.
Når den eldre generasjonen går bort, kan det oppstå situasjoner der det enten ikke er noen som kan ta over gårdsdriften, eller der odelsgutten eller odelsjenta overtar gården med manglende kompetanse. Dermed kan urbaniseringen, som i stor grad startet på grunn av produktivitetsveksten i jordbruket, utgjøre en stor utfordring for fremtiden til matproduksjonen i Portugal - både når det kommer til produktivitet og overlevelse.
Det er ikke usannsynlig at det i nær fremtid vil oppstå en krise i landbruket, slik at Portugal kan miste viktige eksportinntekter og se en reduksjon i selvforsyningsgraden. Det vil gjøre landet mer avhengig av å importere mat de tidligere kunne produsere selv, mens de store landområdene i innlandet står ubrukt og forlatt igjen.
“Land som opplever rask urbanisering preges dessuten ofte av sosial og politisk uro grunnet kulturelle endringer og motsetninger mellom grupper innad i befolkningen.”
Urbaniseringen byr også på problemer for levestandarden i byene. Økt tilstrømming har ført til høyere boligpriser og høyere arbeidsledighet, i tillegg til framveksten av marginaliserte sosiale grupper og slumområder som i Bairro da Torre utenfor Lisboa, der folk bor i metallskur uten tilgang til vann og strøm. Land som opplever rask urbanisering preges dessuten ofte av sosial og politisk uro grunnet kulturelle endringer og motsetninger mellom grupper innad i befolkningen.
Kombinert med utfordringene relatert til jordbruket, står bieffektene av urbaniseringsprosessen ut som en av landets store økonomiske og sosiale utfordringer i dag.
Mange mener at det er behov for umiddelbare tiltak: i møtet med generasjonsskiftet landet nå står ovenfor, begynner tiden å renne ut.
Foto: Lina Andrine Grøtting
