Catalonias ønske om frigjøring

Sagrada Família, Barcelona. Foto: Andrea Verlo Fredriksen

iEuropa i Spania.

Catalonia har i flere århundrer hatt et ønske om å bli uavhengige. Hvordan ser situasjon ut i dag?

Catalonia er en autonom region i Spania. Regionen skiller seg fra resten av Spania med sin unike kulturelle og språklige identitet, og har en viss uavhengig status. Regionen har et eget språk, kalt katalansk. For innbyggerne som ønsker frigjørelse, har det katalanske språket blitt en kjernekomponent i deres identitet. Det finnes dessuten et eget flagg kalt «estelada», som blir brukt for å utrykke ønsket om Catalonias selvstendighet. 11. september markerte Catalonia nasjonaldagen sin med flagg og marsjering i gatene. Men hvordan forholder innbyggerne i regionen seg til ønsket om uavhengighet i dag?  

 

Bakgrunn for Catalonias ønske om uavhengighet

Den sterke kulturelle identiteten i Catalonia stammer blant annet fra den spanske borgerkrigen og den brutale undertrykkelsen under Franco-regimet. Catalonia ble en viktig basestasjon for styrkene som kjempet imot Francos regime og opplevde intense kamper under krigen.

 

Under Franco sitt diktatorstyre, etter borgerkrigen, ble det innført en streng sentraliseringspolitikk som undertrykket den regionale kulturen og språket i Catalonia . Hans forsøk på å skape en helhetlig spansk nasjonalitet førte til en kulturell undertrykkelse som vekket katalanernes ønske om å beskytte og bevare egen kultur og identitet.  

Nylig utvikling

Selv om starten på frigjøringskampen kan dateres langt tilbake i tid, er den forblitt en del av det politiske landskapet i Spania. I nyere tid har nyhetsbildet vært preget av betydningsfulle hendelser knyttet til ønsket om uavhengighet i Catalonia. Dette inkluderer omfattende protester, kontroversielle valg og politiske endringer.

 

I 2017 ble det holdt en folkeavstemning arrangert av den katalanske regjeringen. Myndighetene i Spania anså folkeavstemningen som ulovlig og forsøkte å forhindre den i å bli gjennomført. Politiet forsøkte å stoppe folket fra å stemme utenfor valglokalene, noe som skapte voldelige episoder og sammenstøt. Etter valget suspenderte Spania Catalonia sitt selvstyre og arresterte katalanske ledere som organiserte avstemningen. Dette har ført til dype politiske splittelser.

 

Til tross for politiets forsøk på å hindre avstemningen, ble resultatene fra valget publisert. 90 prosent av stemmene støttet uavhengighet for Catalonia. På grunn av omstendighetene valget ble avholdt i, er det stor sannsynlighet for at resultatene ikke er representative for befolkningen i Catalonia. Under halvparten av velgerbasen stemte. Det er sannsynlig at de som ville forbli en del av Spania, fulgte Spanias regler om å ikke stemme.

 

Med andre ord, ønsker ikke alle i Catalonia å frigjøre seg fra Spania. Relasjonen mellom de som ønsker uavhengighet og de som vil være en del av Spania, er i dag forholdsvis god, og regionen preges av gjensidig respekt for hverandres meninger. En av grunnene til dette kan være at mange har mistet håpet om at Catalonia en dag vil bli selvstendig.

 

Det er altså viktig å få frem at frigjøringsbevegelsen og aktivismen har blitt betraktelig redusert i nyere tider. Dette kan skyldes at «flammen» fra den spanske borgerkrigen brenner ut eller at verden vi lever i dag fremstår mer truende, med geopolitisk usikkerhet og teknologisk maktubalanse. Små nasjoner kan, for eksempel, ha begrenset ressurser og teknologiske evner i forhold til større nasjoner og gjør dem derfor mer sårbare mot cyberangrep eller teknologisk overvåkning. Maite Ferrer, som tidligere støttet Catalonias uavhengighet, sa til magasinet Foreign Policy: «how could we be on our own? We need to be part of something bigger these days - of Europe and Spain”.

 

Catalonia, Spania.

Foto: Andrea Verlo Fredriksen.

Hvordan oppleves det å være I Catalonia i dag?

Catalonia er en by preget av bilingvisme. I Barcelona, hovedstaten i Catalonia, kan man oppleve å høre personer veksle mellom spansk og katalansk. Derfor er det vanlig å se begge språkene på skilt og i lokale medier. På flyplasser i Barcelona følger informasjonen ofte begge språkene, og på skolen blir elevene undervist i begge språk. Dette reflekterer regionens flerspråklige og komplekse identitet

 

Det finnes en rekke universiteter i Barcelona, blant annet La universidad autónoma de Barcelona (UAB), som siden den ble stiftet har lagt vekt på autonomi, deltakelse og sosialt engasjement. Som resten av Catalonia, møtte universitet, med sine autonome ønsker og holdninger, motstand under Francos regime. Det førte til at rektoren ble fratatt sin stilling. I dag holder universitet fast ved katalansk kultur og underviser hovedsakelig på katalansk.

 

Spansk har en dominerende posisjon i verden. Derfor er det spesielt viktig å aktivt beskytte det katalanske språket fra å dø ut. Å fremme språket er med på å fremme språklig mangfold, noe som er en viktig del av den menneskelige kulturarven. Det katalanske språk representerer deres identitet og derfor mener flere at det er viktig å bevare det, selv om man ikke ønsker uavhengighet fra Spania.

 

Spørsmål om tilhørighet og nasjonal identitet er blitt komplisert i vår stadig mer globaliserte verden. Diskusjonen om Catalonia burde stå alene eller ikke, har blitt et dynamisk spenningsfelt som reflekterer den komplekse naturen til nasjonalisme og kulturell identitet og internasjonale relasjoner i dagens tid. Valget mellom å være en del av en større enhet som regionale blokker eller internasjonale organisasjoner, som EU, er et dagsaktuelt spørsmål som preger flere nasjoner. Dette valget reiser viktige spørsmål, ikke bare om kulturell påvirkning, men om suverenitet, økonomiske fordeler og politiske samarbeid. Selv med Catalonia sin unike kulturelle identitet, ser det ut til at Catalonia forblir en del av Spania.

 

Andrea Fredriksen Verlo

Andrea  21 år gammel student som går profesjonsstudiet i psykologi på Universitet i Oslo.

Hun har vært på utveksling til Granada i Spania og skriver om spansk kultur, samfunnsliv og samfunnsproblemer. 

 

Forrige
Forrige

Byvandring i Skopje

Neste
Neste

Demokratisk underskudd i Portugal?