Økende populisme i hjertet av Europa
iEuropa i Paris.
Populisme i Frankrike
Presidentvalget i 2022 i Frankrike ble avsluttet med en tett konkurranse, der Emmanuel Macron sikret seieren med 58,55 prosent av stemmene, mens Marine Le Pen oppnådde 41,45 prosent. Både Macron og Le Pen er betydningsfulle politiske skikkelser med en solid støttebase i Frankrike. Dette valgresultatet gir opphav til spørsmål om hvem av de to kandidatene som kan karakteriseres som mer populistisk, og hva som egentlig definerer populisme.
La oss først se på det politiske landskapet i EU. Frankrike, som et sentralt og viktig medlem av EU, blir naturligvis påvirket av de politiske hendelsene som skjer i kontinentet. Tradisjonelt ble valgene i Europa kjempet mellom sentrum-høyre og sentrum-venstre kandidater. Imidlertid, fra omtrent 2015, begynte kandidater fra den postfascistiske utkanten og de fortsatt marxistiske å få en mer sentral rolle. Fremveksten av populister som protesterte mot migranter, homofile, globalisering, modernitet og andre sentrale temaer, har rystet politikken fra Sverige til Italia, Danmark og Hellas. Hvert valg på kontinentet virker nå som en test på om velgerne fortsatt holder fast ved etterkrigstidens sentristiske konsensus, eller om man er villige til å gi politikere som Marine Le Pen en sjanse til å utfordre den.
“Hvert valg på kontinentet virker nå som en test på om velgerne fortsatt holder fast ved etterkrigstidens sentristiske konsensus, eller om man er villige til å gi politikere som Marine Le Pen en sjanse til å utfordre den.”
Selv om det er for tidlig å fastslå om populismens bølge har avtatt, har følelsen av at populisme er uunngåelig blitt mindre. Valgnederlag for populister har blitt observert i land som Slovenia og Bulgaria, samt i USA og Brasil. Sentral- og Øst-Europa har vært spesielt fruktbart for populistiske bevegelser, da velgerne har følt påvirkningen av rask økonomisk og sosial endring siden kommunismens fall i 1989. Noen av disse velgerne misliker følelsen av å ikke kunne oppnå en levestandard som Vesten, men likevel ikke føler at de er blitt kompensert tilstrekkelig.
Selv når populister vinner valg, er det ikke alltid klart om deres politikk blir gjennomført som planlagt. Et eksempel er Giorgia Meloni i Italia, som har styrt bredt i sine første hundre dager som leder. Hun har unngått tette bånd med politikere i Polen og Ungarn, og har i stedet fremmet samarbeid med Frankrikes Emmanuel Macron og EU-kommisjonens sjef, Ursula von der Leyen. Dette viser at suksess for populister ikke alltid er en indikasjon på populistisk politikk.
Populisme forblir en viktig faktor i europeisk politikk. Selv mainstream-politikere har tatt opp populistiske ideer som svar på aktuelle utfordringer. Dette inkluderer tiltak som tidligere ble ansett som tabu, som bygging av grensegjerder og reduksjon av utviklingsbistand til land som ikke hjelper Europa med å kontrollere migrasjon. Mens noen håper at populismens øyeblikk er forbi fordi velgerne ser begrensningene i populistiske retorikk og mangler konkrete løsninger, er det fortsatt en sterk støtte for slike politiske bevegelser. Populistiske politikere har vunnet betydelige politiske seire, selv om de også har blitt utsatt for kritikk og motstand.
Angrepet på Bastillen representerer selve symbolet på det franske folkets søken etter frihet og etableringen av den franske republikken. Derfor har Bastille-plassen en betydelig symbolsk verdi. Plassen fortsetter å være et sentralt sted for store politiske markeringer, som demonstrasjonene i 2002 mot Le Pen.
Foto: Nooshin Amouzegar
Når vi ser på situasjonen i Frankrike, viser resultatene fra presidentvalget at Marine Le Pen og hennes ytre høyre-bevegelse fremdeles har en betydelig støtte. Selv om Macron ble gjenvalgt, har han mistet en del oppslutning sammenlignet med sitt tidligere valg, mens Le Pen har økt sin popularitet. Dette indikerer at det ytre høyre i Frankrike er på fremmarsj, og frykten for at Le Pen kan bli president har vært en vedvarende bekymring i fransk politikk de siste 20 årene.
Hvorfor er Marine Le Pen skummel for Frankrike og EU?
Hennes politikk inkluderer å trekke Frankrike ut av NATOs integrerte kommandostruktur, redusere økonomisk støtte til EU, innføre strengere grensekontroller og søke nærmere samarbeid med Ungarns Viktor Orbán, som promoterer et "illiberalt demokrati" som går på tvers av sentrale prinsipper i europeisk samarbeid. Dette kan potensielt ha fryktelig mye å si for den Europeiske Union, og alle land inkludert.
Som en norsk student som befinner seg i Frankrike, har jeg lagt merke til at valgkamper og politiske debatter ofte dreier seg om hvem man misliker minst, heller enn hvem som er best egnet eller med hvem man er mest enig. Dette kan delvis skyldes atmosfæren skapt av Macron og Le Pen, hvor begge beskylder hverandre for å være folket fiende.
Populisme forblir en betydelig faktor i europeisk politikk, og det er nødvendig å forstå de komplekse dynamikkene som påvirker den politiske situasjonen i Frankrike og EU. Vi må også være oppmerksomme på hvordan populisme påvirker Norge, spesielt i forhold til våre allierte i utlandet og det europeiske samarbeidet. Selv om populismens fremtid er usikker, forblir den en viktig faktor i europeisk politikk
