Helse og sosial

Både i Norge og EU er helsepolitikk hovedsakelig et nasjonalt anliggende, men de siste årene, og som respons på covid-19-pandemien, har EU intensivert samarbeidet på helseområdet. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge samarbeidet tett med EU innen dette feltet.

Lisboatraktaten slår fast at helse er et nasjonalt ansvar. Samtidig har EU et helseprogram som støtter ulike prosjekter. Det gjelder for eksempel utdanning av personell og bekjemping av grensekryssende sykdommer.

Innenfor det helsepolitiske området tar Norge til seg årlig mellom 60 og 80 EU-regler, blant annen innen mattrygghet, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, grensekryssende helsetjenester og til gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. På denne måten kan nordmenn som tar utdanning innen medisin i EU- og EØS-land få utdannelsen sin godkjent i Norge.

Covid-19

Da covid-19-pandemien brøt ut for fullt i mars 2020, ble samarbeidet på helseområdet intensivert mellom Norge og EU, og samarbeidet intern i EU. Norge samarbeidet tett med EU og medlemslandene for å hindre smittespredning, sikre forsyninger av medisiner og utstyr, og for å hjelpe norske borgere hjem.

Da det pågikk som verst i Nord-Italia våren 2020 sendte Norge et helseteam for å bistå italienske leger og sykepleiere i kampen mot koronaviruset. Det norske helseteamet var knyttet til EUs samordningsmekanisme for beredskap og krisehåndtering, som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

Det var også tett samarbeid mellom Norge, EU og EUs medlemsland for å få borgere hjem fra land utenfor Europa. Da pandemien eskalerte i mars og april 2020, fikk nordmenn som var i utlandet plass på flyvninger som organisert av andre europeiske land, og europeere fikk plass på flyvninger organisert av Norge. Alt dette ble koordinert gjennom EUs utenrikstjeneste og EUs samordningsmekanisme for beredskap og krisehåndtering.

Siden covid-19-pandemien brøt ut har Norge deltatt i Rådets møter i EUs mekanisme for integrert politisk krisehåndtering, som jobber for informasjonsdeling, samarbeid og politisk koordinering av krisehåndteringen i Europa. I disse møtene ble det diskutert grensekontroll, anskaffelse og produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, informasjonsutveksling om lettelser i restriktive tiltak, smittesporing og mer. Gjennom hele covid-19-pandemien har Norge vært i tett kontakt med EU og medlemslandenes helseministre og innenriksministre.

Norge har også sluttet seg til EUs initiativ for felles anskaffelse av legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr, og deltar i EUs innkjøpssamarbeid. Det sistnevnte betyr at Norge har fått vaksiner gjennom EU via Sverige. EU har forhandlet innkjøpsavtaler med flere vaksineprodusenter, men vaksinene er forbeholdt EU-medlemslandene. Likevel har EU-landene besluttet å gi doser til Norge. Det skjer rent praktisk ved at Sverige kjøper inn disse dosene og videreselger dem til Norge.

Covid-19-pandemien har ført til et skifte i medlemslandenes syn på hvorvidt EU skal blande seg inn i helsepolitikken eller ikke. De rikere EU-landene har hovedsakelig ansett europeisk helsepolitikk som et tabuområde, nettopp på grunn av de store ulikhetene i helsetilbudet landene imellom. Samtidig diskuterer EU-landene nå hvordan man skal oppnå det som kalles en europeisk helsesuverenitet, med mer felles innkjøp, fordeling og produksjon av medisinsk utstyr i tilfelle fremtidige helsekriser. Et uttalt mål var å skaffe vaksiner mot covid-19 til alle EU-borgere, noe EU har lykkes med. Et annet mål var å gå i bresjen for et bedre internasjonalt helsesamarbeid. Etter at USA har trukket seg fra sin tidligere hovedrolle i internasjonal krisehåndtering, vil EU styrke sin egen rolle. Bedre og mer samordnet krisehåndtering, både når det gjelder sivile og militære virkemidler, er et annet område som vil intensiveres fremover.

På regjeringens hjemmesider kan du lese mer om Norges helsesamarbeid med EU. Det er også mulig å lese mer på EUs egne hjemmesider (på engelsk) og i kapittel 17 av Europautredningen.