Paris har blitt en møkkaby

Frankrikes hovedstad kan glimte med arkitektur, mat og kultur i verdensklasse. Nå om dagen har det vakre bybildet mudret.

iEuropa i Paris:

Paris er offer for en søppelstreik hvor gjenvinningsarbeiderne nekter å plukke opp folks rask. Resultatet er raskt voksende søppelberg omkring hele byen.

Denne uken har været blitt betydelig varmere. Solen skinner, og temperaturen nærmer seg 20 grader. Varmen gjør at søppelet stinker mer enn ellers. Duften av croissanter og rødvin er byttet ut med avfallsstank. Problemene (og søppelet) hoper seg opp: det er forventet at en rotteinvasjon kommer til å spre seg. For Paris sine mange uteliggere har et krevende liv blitt verre. Gjenvinningsarbeiderne tilhører én av mange sektorer som for tiden streiker for å vise motstand mot regjeringens og president Emmanuel Macron sin pensjonsreform.

Frankrike har en stor og dyr velferdssektor. Dagens unge får færre barn enn før, mens de eldre lever lenger. Det er med andre ord færre mennesker som arbeider i forhold til de som ikke jobber i dag enn det var før. For å opprettholde et høyt velferdsnivå må man enten øke arbeidskraften, effektivisere systemet eller be de som jobber om å arbeide mer. En fjerde utvei er at staten går med underskudd. Dette er Frankrikes tilfelle og landet har en skyhøy statsgjeld.

Mange føler på en meningsløshet av at de blir bedt om å ta i tak uten å forvente at ting vil forbedre seg.

Macron har lenge prøvd å øke pensjonsalderen, harmonisere pensjonssystemet og effektivisere byråkratiet. Forrige gang han prøvde seg på en slik reform ledet det til voldsomme demonstrasjoner. Pandemien satte reformen på hold. Nå prøver han på nytt og reaksjonene er minst like kraftige som sist.

Søppelet hoper seg opp i Paris sine gater. 

Foto: Henrik Arctander.

Motstanden til reformen stammer fra en følelse mange franskmenn har av at ting stadig blir verre. Macron er den siste av en rekke presidenter som har enten villet endre eller faktisk endret pensjonssystemet. Reformene innebærer alltid at franskmenn må jobbe mer. Mange føler på en meningsløshet av at de blir bedt om å ta i tak uten å forvente at ting vil forbedre seg. Samtidig er det mye sinne rette mot det franske politiske systemet som er mer elitistisk enn for eksempel det norske.

Populister fra ytterfløyene av fransk politikk nører opp under dette sinnet. Venstresidens Jean-Luc Mélenchon har oppfordret til massestreik og partigruppen hans har trenert debatten om reformen i det franske parlamentet. De harde frontene i fransk politikk gjør det vanskelig å finne kompromisser.

Torsdag 16. mars bestemte den franske regjeringen å bruke grunnlovsparagraf 49.3 til å presse pensjonsreformen uten parlamentsflertall. Denne beslutningen har vekt enda sterke misnøye blant det franske folket ovenfor den foreslåtte reformen. Det antas nå at protestene vil øke i styrke.

Kollektivtransporten har allerede lidd og vil trolig bli redusert ytterligere. Søppelet kan bli liggende i gatene, med mindre flere av Paris sine distrikter gjør som 7ende (området hvor Eiffeltårnet ligger) – her har bydelsordføreren leid inn private søppeltømmere. Streikene vil trolig bli kombinert med voldsomme gatedemonstrasjoner i tiden fremover.

Paris er fortsatt en by i verdensklasse. Kulturen, maten og arkitekturen er enestående. I tillegg er det få steder som bedre fanger opp politiske kontraster.

 

Foto: Henrik Arctander

Henrik Arctander

-

Henrik er bosatt i Paris, Frankrike, der han jobber for Kering-gruppen.

Han skriver hovedsakelig om fransk politikk og samfunnsliv.

Forrige
Forrige

Vi må snakke mer om EØS-midlene

Neste
Neste

From hero to zero: spor av storhetstiden i portugisisk identitet