Massedemonstrasjoner i Tyskland
Siden begynnelsen av 2024 har hundrevis av mennesker tatt til gatene og protestert i byer over hele Tyskland. Sivilsamfunnet demonstrerer for å markere støtte til demokratiet og motstand til høyreekstremisme.
I løpet av januar deltok over to millioner mennesker i protestene, som ser ut til å vedvare på ubestemt tid. Demonstrasjonene tar blant annet sterk avstand fra den stigende høyrepopulismen i landet, og særlig mot det høyreekstreme, nasjonalistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Partiet ble grunnlagt i 2013, og ble raskt en sentral aktør i tysk politikk. Dets opprinnelse kan sees en del av en større trend av høyrevridde, populistiske ideer og politikk som er fremtredende i Europa.
Men hvilke ideer eller prinsipper står AfD for, som resulterer i en såpass omfattende respons fra det tyske samfunnet?
Partiet er kjent for sin kritikk av den etablerte politiske eliten, spesielt når det gjelder spørsmål om EU og kulturelle verdier. AfD har fått mye oppmerksomhet for sin kontroversielle innvandringspolitikk og euroskeptiske synspunkter. De har vært sterkt imot Tysklands åpne innvandringspolitikk, spesielt under flyktningkrisen i 2015, og har argumentert for strengere grensekontroll. Partiet er imot ytterligere integrasjon i EU og har utfordret Tysklands rolle i eurosonen og EUs politiske system generelt.
AfD har hatt suksess ved flere delstatsvalg i Tyskland, og det har også representasjon i det tyske parlamentet, Bundestag, samt i flere regionale parlamenter. Målinger for 2024 viser at partiet har solid støtte i befolkningen. Partiet har imidlertid også vært gjenstand for kontroverser nettopp på grunn av påstander om rasisme og ekstremisme blant enkelte av dets medlemmer.
I januar 2024 ble omfanget av AfDs anti-innvandringspolitikk avslørt da en tysk etterforskningsrapport avslørte at høytstående AfD-medlemmer deltok på et hemmelig møte med nynazistiske aktivister for å diskutere en "masterplan." Planen involverte masseutsending av innvandrere til sine opprinnelsesland, inkludert deportasjon av ikke-tyskfødte borgere av Tyskland. Møtet var kontroversielt da medlemmer av det kristen-demokratiske partiet (CDU) også var til stede. Etter at rapporten ble offentlig, distanserte AfD seg fra møtet og planen. Likevel sliter partiets ledere slitt med å overbevise offentligheten om at de ikke støtter en masseutvisningspolitikk, delvis på grunn av tidligere antydninger fra høytstående AfD-medlemmer. Nyhetsrapporten bidro til å utløse massedemonstrasjonene i demokratiets navn.
Det er viktig å merke seg at AfD har blitt møtt med sterk motstand fra også fra etablerte politiske partier og samfunnsgrupper i Tyskland, som har fordømt dets politikk og ideer som farlige og uforenlige med tyske verdier om demokratiet og menneskerettigheter. I respons på møtet i januar, uttalte Tysklands kansler, Olaf Scholz, at han fordømmer de påståtte planene. Han understreket at Tyskland vil beskytte alle sine borgere, uavhengig av opprinnelse eller hudfarge, og advarte om at motstandere av demokratiet vil bli håndtert av landets sikkerhetstjenester og rettsvesen. Scholz minnet om nazistenes historiske forfølgelse og deportasjon av minoriteter og understreket viktigheten av å lære av historien.
Samlet sett reflekterer demokratiprotestene et sterkt, tysk sivilsamfunn som er villig til å stå opp for demokratiske verdier og motsette seg høyreekstremisme og diskriminering. Dette er et positivt tegn for det tyske såvel som det europeiske samfunnet i sin helhet, og gir håp for en fremtid preget av inkludering og rettferdighet.
