Hvor blir det av EØS-midlene?
Foto: Canva
iEuropa i Belgia.
Like før nyåret kom det en gladnyhet for mange i Europas fattigere områder, men også for mange nordmenn. 1. Desember 2023 ble det annonsert at Norge og EU var blitt enig om en ny periode med EØS-midler. En svært etterlengtet nyhet. For mange i sivilsamfunnet hos mottakerland er de helt avhengig av å unngå en «pause-periode» hvor pengene stopper. Ettersom april 2024 er siste dato det skal utbetales EØS-midler i innværende periode, var denne nyheten ikke bare etterlengtet, men langt på overtid. Nå, 2 måneder før fristen, hvor er EØS-midlene?
EØS-midlene
Først, litt bakgrunn om EØS-midlene. Til tross for at noen av oss som har arbeidet med det, syns det er merkelig at ikke flere kjenner til de, er nok ikke realiteten om at få nordmenn kjenner til dem til unngå. EØS-midlene er EØS-landenes (Norge, Island & Liechtenstein) å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, samt styrke bilaterale forhold med mottakerland. Inneværende periode varte fra 2014-2021, men i likhet med en rekke EU prosjekter er det en viss overlapp og de reelle operative årene er gjerne noe forskjøvet (i dette tilfellet ut 2024).
I forrige periode utgjorde EØS-midlene totalt 2.8 milliarder Euro, hvorav Norges bidrag var 98% av dette. Mottakerne av EØS-midler er de EU-landene som har en BNP på 90 prosent eller mindre av gjennomsnittet i EU. Det var i forrige periode Europas 15 fattigste land (med unntak av Ungarn, som ikke klarte å komme til enighet om ansvarlig institusjon).
Hvordan brukes EØS-midlene?
I forhandlingene Norge gjør med EU er det en rekke ting de blir enige om. En er den totale summen, som utenriksminister Barth Eide i desember annonserte at i neste periode vil være 3.26 milliarder Euro. Det andre de forhandler om er hvilke områder EØS-landene ønsker å støtte. I neste periode ønsker Norge å fortsette samarbeidet på:
Grønn omstilling og innovasjon
Forskning og utdanning
Helse
Kultur
Justis
Asyl, migrasjon og integrering
Beredskap
Lokal utvikling
Sosial dialog
Dette kan høres vagt og bredt ut. Det kan være lett for utenforstående å støtte opp under finansminister Vedum som tidligere har kraftig kritisert EØS-midlene , dersom man ikke kjenner til den reelle betydningen. Men Vedum har neppe sett forskjellen EØS-midlene utgjør.
Tidligere iEuropa artikler har flere ganger illustrert betydningen EØS-midlene har rundt om i Europa. Eira Cornelia Harvik-Wright skrev i juni om organisasjonen LARGO som arbeider for kvinnekampen for Romfolk i Bulgaria. Denne organisasjonen gjør enormt viktig arbeid, for en utsatt gruppe, neglisjert av egne myndigheter. Som Harvik-Wright selv skriver, utgir EØS-midlene her en svært viktig inntektskilde for sivilsamfunnet.
Jeg skrev også i mitt reisebrev fra Transylvania om et prosjekt som ga en landsby dypt inne i den rumenske landsbygda elektrisitet, de ikke tidligere hadde tilgang på. Disse historiene er kun små eksempler på den betydningen EØS-midlene har for veldig mange i Europa.
Triumfbuen i Brussel, Parc Cinquantenaire.
Foto: Magnus Gulbrandsen
Unngå overgangsperiode
Prosjekter som dette er symboler på hvorfor avtalen som kom på plass i desember var langt på etterskudd, og at det nå virkelig haster. Siste dato for utbetalinger er 30. april, med enkelte unntak ut 2024 dersom en rekke betingelser er på plass før 30.april. Uansett vil det være et behov for å minimere overgangsperioden. For selv om Norge og EU ble enige i desember er det mye som gjenstår, og mye som står på spill. Store deler av EØS-midlenes styrke i sivilsamfunnet er helt avhengig av inntektsstrømmen fra EØS-midlene, og dens kontinuerlige støtte.
Utover altruistiske og humane årsaker, er det også i Norges interesse å få fortgang i prosessen. For det første vil det svekke norsk pålitelighet. Spesielt ettersom det allerede var en del misnøye i EU knyttet til at de ønsket at Norge skulle bidra med mer, når vi har tjent så mye som vi har gjort gjennom russernes bortfall fra det europeiske energimarkedet. Videre er det en rekke norske arbeidsplasser og kompetanse som risikerer å forsvinne ved en lang overgang. Hvis det blir som man frykter og vi ser på mange måneders pause (om ikke vi må snakke et år +) vil en stor kompetanse på EØS midlene gå tapt, og det vil være desto dyrere å trene opp en ny arbeidskraft. Det er altså i alles interesse å få fortgang i dette. Eller kanskje alle unntatt Ungarn.
Hva skjer nå?
Etter avtalen ble nådd i desember ligger papirene nå hos Europakommisjonen. Det ventes at de snarlig vil levere et forslag til Rådet og Europaparlamentet som deretter vil danne sine posisjoner, forhandle og så vedta. Normalt vil dette vært et alminnelig, litt tregt EU-byråkrati, men noe som kanskje bød på en liten forskyvning. Men 2024 er annerledes. I år er det nemlig valg i Europaparlamentet.
Det vil si at etter 28. april avslutter de sitt lovgivende arbeid, og begynner valgsesong. Deres prosesser begynner ikke igjen før over langt over sommeren når et nytt Parliament er på plass. Saker vil ta lang tid før de igjen kan vedtas, og om ikke det var nok ligger det nok et stort problem rundt hjørnet. Etter sommeren tar nemlig Ungarn over formannskapet i Rådet. Det vil si at Ungarn setter dagsorden i Rådet, og kan kvele saker hele halvåret. Ungarn fikk som nevnt ikke EØS-midler i forrige periode grunnet uenighet om hvem som skulle forvalte midlene nasjonalt. Det er i Ungarns interesse å motta EØS-midler, spesielt ettersom store EU-midler enda holdes tilbake. Likevel gir dette Ungarn et forhandlingskort Norge neppe er veldig fristet til å forhandle mot. EØS-midlene står altså ovenfor et race mot klokka. Jeg må be Brussel gjøre en av tingene de kanskje er aller dårligst på: Kjapp dere!
